hall
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hallen, haller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hallen
ubestemt form flertall
haller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hal:]
ETYMOLOGI
av norrønt hallr 'stein'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
(rundaktig) stein
; møllestein
SITAT
-
tvert brast i to den tunge hald