Det Norske Akademis Ordbok

"håkon håkonsson"

14 treff

  • tårnborg

    substantiv borg med tårn ...
  • enekongedømme

    substantiv en enekonges herredømme til forskjell fra samkongedømme ...
  • ribbung

    substantiv tilhenger, medlem av opprørsflokk reist i 1219 av baglere på Østlandet og beseiret i 1227 av Håkon Håkonsson ...
  • sviakonge

    substantiv svenskekonge ...
  • vintersete

    substantiv fremmede, særlig hanseatiske kjøpmenns opphold og handelsvirksomhet i by eller handelssted over vinteren, uten plikt til å betale skatter og avgifter og til å...
  • vårbelg

    substantiv medlem av gruppe som støttet Skule Bårdsson under opprøret mot Håkon Håkonsson i årene 1239–40 ...
  • ridderroman

    substantiv romanse, jf. ridderdikt, historisk roman om middelalderens riddere ...
  • pretendent

    substantiv person som gjør krav på noe, person som gjør krav på en krone jf. tronpretendent ...
  • leidang

    substantiv sjømilitær ordning hvor landets innbyggere (særlig i kystdistriktene) er forpliktet til å yte hærskip og mannskap med våpen og proviant, innkrevd ...
  • dølgsmål

    substantiv hemmeligholdelse ...
  • provins

    substantiv land, landområde som er underlagt en annen stat, en erkebiskops embetsdistrikt (fjernere) landsdel, del av et land som ligger langt fra hovedstaden enhetlig geologisk områ...
  • kongstanke

    substantiv (stor, ambisiøs) tanke (på folkets, landets vegne) som oppstår hos, næres av en konge, jf. livsverk, storslått, dristig, bærende tanke ...
  • flokk

    substantiv (større) samling av dyr eller mennesker, massen, folk, særlig krigsfolk, som har sluttet seg sammen om et felles (politisk) formål som de søker å gjenn...
  • konge

    substantiv (kronet) mannlig statsoverhode, hersker (med rett til tronen ved arv eller etter valg), jf. arvekonge, valgkonge, småkonge, enekonge, ekskonge, majestet, fyrste, keiser, den ut...

Viser treff 1 til 14 av 14 totalt