Det Norske Akademis Ordbok

pretendent

pretendent 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pretendenten, pretendenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pretendenten
ubestemt form flertall
pretendenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pret(ə)nde´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Prätendent, fra fransk prétendant, presens partisipp av prétendre, se pretendere
BETYDNING OG BRUK
1 
person som gjør krav på noe
 | jf. odelspretendent
2 
person som gjør krav på en krone
; kongsemne
 | jf. tronpretendent
SITATER
  • [arméen skulle] thronsætte prætendenten
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 160)
  • stridigheder mellem halvægte og uægte prætendenter
     (Aftenposten 1911/638 Nils Kjær)
  • en av de mange pretendenter til den russiske keisertrone
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren mottar opdrag av enhver art 22 1938)
  • den påfølgende arvefølgestrid ble forvirrende, pretendentene døde i rask rekkefølge
     (Elsbeth Wessel Wien 64 1999)
  • senhøsten 1205 ble den utenomekteskapelige pretendent [Håkon Håkonsson] sendt ut på sin farefulle ferd mot tronen
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
  • tronarvestridene var grumsete, med ofte mange pretendenter, vedvarende kamp og noen ganger delte land
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 143 2024)