Det Norske Akademis Ordbok

vårbelg

vårbelg 
substantiv
BØYNINGen; vårbelgen, vårbelger
ETYMOLOGI
til norrønt várbelgir 'vårbelger', flertall av várbelgr '(dårlig, pjuskete) dyrepels om våren'; jf. belg
BETYDNING OG BRUK
medlem av gruppe som støttet Skule Bårdsson under opprøret mot Håkon Håkonsson i årene 1239–40
SITATER
  • Pål Flida: «Derfor [dvs. på grunn av vår list i strid] er det, at birkebejnerne kalder os vårbælger.» Kong Skule: «Andre kalder os vargbælger.»
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 132 1872)
  • [vi] drog avsted for at følge med vaarbelgerne og kong Skule
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 55 1925)