kongstanke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
termen knyttes særlig til 1800-tallets sentrale sjanger,
det nasjonalhistoriske drama, og tilskrives først og fremst Henrik
Ibsens (1828–1906) stykke Kongs-Emnerne; men ordet
forekommer også i det utrykte stykket Eystein Meyla (oppført 1863 med Ibsen til stede) av Kristian M. Elster (1841–81)
BETYDNING OG BRUK
1
ofte arkaiserende
(stor, ambisiøs) tanke (på folkets, landets vegne) som
oppstår hos, næres av en konge
| jf. livsverk
SITATER
-
siden Håkon talte sin store kongstanke ud, ser jeg ingen anden tanke i verden, end den ene
-
i det sidste [hadde han sjelden] taget sin gamle kongstanke frem
-
da jeg tabte dig, tabte jeg med det samme min kongstanke afsyne for lange tider
-
hos Ibsen er [Håkon Håkonsson] inspirert av en storslått idé, av «kongstanken»: «Norge var et rike, det skal bli et folk,» forklarer Håkon sin svigerfar(dagbladet.no 16.01.2005 Peter Normann Waage)
-
jf.professor Edvard Bull (1855–1938) [foreleste] om «Håkon Håkonssons kongstanke» og borgerkrigsperioden i Norge(Helge Rønning Den umulige friheten 116 2006)
2
overført
storslått, dristig, bærende tanke
SITATER
-
i skrifter og verker kjemper Wagner for sin kongstanke, det store musikkdrama som samler diktning, scenekunst og musikk i et enhetlig kunstverk
-
en offentlig garanti for at alle kunne leve av sitt arbeid ville gjøre det mulig å innfri Høyres kongstanke: Reduserte offentlige budsjetter
-
det var som kjent rektor Bergeruuds kongstanke «å bringe min stamfar en forsinket hyllest»
-
var det kanskje ikke hans første kongstanke? Flere monumentale bygg. Nye møteplasser(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
-
de passive radikalerne mangler tro på at de kan gripe inn i det som skjer. De savner «en kongstanke». Livet er uten mening og kall(Aftenposten 04.04.2001/13)