Det Norske Akademis Ordbok

ribbung

ribbung 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ribbungen, ribbunger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ribbungen
ubestemt form flertall
ribbunger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`b:oŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ribbungr, grunnbetydning 'røver'; muligens beslektet med ribbald
BETYDNING OG BRUK
tilhenger, medlem av opprørsflokk reist i 1219 av baglere på Østlandet og beseiret i 1227 av Håkon Håkonsson
SITATER
  • der gives ikke Bagler, ikke Slittunger, ikke Ribbunger mere
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 113 1872)
  • birkebeinerne som forble tro mot Sverres ætt, kjempet i mange år mot baglere, ribbunger og de forskjellige andre kongesemners tilhengere
     (A-magasinet 12.03.1932/3)