Det Norske Akademis Ordbok

"grue seg"

14 treff

  • gruvsom

    adjektiv som er til å grue seg for ...
  • gruval

    adjektiv som er til å grue seg for ...
  • grual

    adjektiv som får en til å grue seg ...
  • skråstrek

    substantiv skrå strek (særlig i skrift, trykk, ofte som skillestrek), og ...
  • gruvsel

    substantiv det å grue seg ...
  • gruve

    verb grue, grue seg ...
  • kruke

    verb stå (fremover)bøyd, (som innslag i folkedans) sitte på huk og sparke frem med bena vekselvis, være engstelig ...
  • grue

    verb føle redsel og uhyggestemning (for), føle redsel og uhyggestemning (for) føle ulyst, frykt, engstelse (især for noe fremtidig, forestående)grue ...
  • kvie

    verb klynke, lengte, hige i smerte, føle smerte vike tilbake for å gi seg i kast med noegrue seg for, føle ulyst, ubehag ved ...
  • grøsse

    verb skjelve plutselig, fare sammen av kulde, ubehag eller skrekk, skjelve plutselig, fare sammen av glede, kald, slik at man grøsser jf. grøssen ...
  • krympe

    verb bli mindre, trekke seg sammen gjøre mindre, få (tøy, stoff) til å trekke seg sammen (i vask), få (støpegods) til å trekke seg sammen ved a...
  • hund

    substantiv temmet rovdyr i hundefamilien, vitenskapelig navn Canis familiaris, flyvende hundperson som er, fremstår som rå, brutal eller feig, ussel, djevelen liten håndvogn ...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...

Viser treff 1 til 14 av 14 totalt