Det Norske Akademis Ordbok

gruve

Likt stavede oppslagsord
gruve 
substantiv
BØYNINGen; gruven / gruva, gruver
UTTALE[gru:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Grube; samme ord som grue
BETYDNING OG BRUK
1 
anlegg med underjordiske ganger hvor man utvinner metaller, mineraler e.l.
SITATER
  • de tog op gruber i Skaugsmarken
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 91 1879)
  • opkøb af skovejendomme, af gruber og af vandfald
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 135 1877)
  • gapende gruver
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 79 1917)
  • statens gruver ved Kings Bay var blitt nedlagt under krigen, men kom i drift igjen i 1947
     (Sjur Lindebrække Tro og tillit 186 1983)
  • det giftige siget fra gruvene og slagghaugene
     (Øivind Hånes Venterommet der sporene viskes ut LBK 1992)
  • de som ikke hadde eiendom, sendte sønnene sine til arbeid i gruvene. Da gruvene ble stengt, hadde våpenfabrikken kommet, som en slags erstatning, i alle fall som en redning for byen
     (Geir Gulliksen og Håvard Syvertsen In vivo LBK 2004)
1.1 
foreldet
 (jordens) dyp
SITAT
1.2 
overført
 det dype, skjulte
; grunn
SITAT
  • hendes stemme talte dypt i mit hjertes grube
     (Arnulf Øverland Brød og vin 83 1924)
2 
fordypning eller innhuling (i jorden, i terrenget)
SITAT
2.1 
sjelden
 fangstgrop
SITAT
  • folk fra bygderne tok renen i gruber
     (Sigrid Undset Kransen 15 1920)
2.2 
garverfag, foreldet
 garvegruve
; garvekum
2.3 
jernbane
 forsenkning for dreieskive
2.4 
forsenkning i gulvet i bilverksted eller garasje, hvorfra en bil kan undersøkes på undersiden
 | jf. smøregrav
2.5 
litterært, sjelden
 grop, fordypning i huden
SITATER
  • den grube paa kind er den lumskeste grav
     (Esaias Tegnér Frithjofs saga 131 1857)
  • yndige, smilende gruper ved den lille, mørkerøde munden
     (Sigrid Undset Jenny 19 1911)