kruke
verb
MODERAT BOKMÅLkrukte, krukt, kruking 
preteritum
krukte
perfektum partisipp
krukt
verbalsubstantiv
kruking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kru:`kə]
ETYMOLOGI
jf. engelsk crouch 'bøye seg'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
stå (fremover)bøyd
SITATER
-
[jeg] kruked paa knæ
-
huke, kruke sig
2
dialektalt
(som innslag i folkedans) sitte på huk og sparke frem
med bena vekselvis
; danse med krokete knær
SITAT
-
bjørnedans, kruking og halling var lørdagsunderholdning for soldatene på moen(ht.no (Harstad Tidende) 18.06.2016/43)
3
dialektalt
være engstelig
; grue (seg); nøle