Det Norske Akademis Ordbok

grue

Likt stavede oppslagsord
grue 
substantiv
BØYNINGen; gruen / grua, gruer
UTTALE[gru:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk grōve, grūve 'fordypning, grav'; samme ord som gruve
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 forhøyning foran ovnsmunn på røykovn (til å koke på)
2 
åpent, murt ildsted
 | jf. peis, åre
SITATER
  • en hundeflok bister frem fra gruen springer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 325)
  • hjemme ligger du i gruen, roder rundt i kul og emmer
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 14)
  • så sidder de lunt? Har varme på gruen?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 194)
  • gamlemor ved grua
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 246)
  • gruen [lå] tilbage af en nedbrændt smedje
     (Knut Hamsun Sult 2 1890)
  • lappens kone sat ved gruven og spandt
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 21 1919)
  • ildskjæret fra grua kastet gylden glans over gulv og vægger
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 99 1919)
2.1 
primitivt kokested laget av steiner
SITAT
  • overalt i smaahusene langs fjæren, liketil i badstuen og i forgangen til fjøset var der laget gruer eller sat op kokeovner
     (Bernt Lie Mot Overmagt 52 1907)