Det Norske Akademis Ordbok

"dum person"

15 treff

  • tomskalle

    substantiv dum person jf. tomhode, tomskolt ...
  • fåme

    substantiv dum person ...
  • dumskalle

    substantiv dum person jf. pappskalle, treskalle ...
  • fehund

    substantiv buhund, jf. fe, dum person ...
  • grasnaut

    substantiv naut som er satt til gressing hos noen mot betaling, (stort) naut ...
  • sauehode

    substantiv hode på (av) sau, jf. også smalahove, dum person jf. hode og hue (substantiv) ...
  • dumming

    substantiv dum person ...
  • dumrian

    substantiv dum person ...
  • kålhode

    substantiv hode av visse kålsorter (bl.a. hodekål og blomkål), tykkhodet, dum person jf. hode og hue (substantiv) ...
  • spleis

    substantiv det å spleise, sammenføyning ved spleising, kile forening (i ekteskap e.l.), jf. spleise, det å spleise, dele på utgiftene til noe, fest, lag som flere skyte...
  • tosk

    substantiv torsk, (svært) dum person ...
  • stymper

    substantiv ynkelig, fattig, hjelpeløs person eller skapning, jf. stakkar, ussel, feig, dum person eller skapning jf. stakkar ...
  • fe

    substantiv husdyr (især kyr), jf. fjærfe, småfe, storfe, eiendom, jf. danefe, fehirde, liggendefe, dum person ...
  • idiot

    substantiv svært dum person, person som på en overdreven måte er opptatt av bare én ting person som er, anses for å være helt uvitende og ukyndig (på e...
  • ku

    substantiv voksent hunndyr av storfe etter at det har fått sin første kalv, fellesbetegnelse for (besetning eller flokk av) storfe, uavhengig av kjønn eller alder, slakt (kj&...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt