dumming
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dummingen, dumminger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dummingen
ubestemt form flertall
dumminger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[do`m:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
dum person
; tosk
SITATER
-
De er en orntlig domming, er De!
-
han er ingen dumming(Knut Hamsuns brev V 344)
-
kjente han [Ingvar] Ambjørnsen? – Klart han gjør det, dumming!
-
dumming, du skjønner ingenting