Det Norske Akademis Ordbok

fåme

fåme 
substantiv
BØYNINGen; fåmen, fåmer
UTTALE[få:`mə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 dum person
; tosk
SITATER
  • her gikk han selv, gamle kroken, og var en fåme for Gud og mennesker
     (Nationen 28.12.1956/7)
  • du [er] vel barnslig, kan hende, en fåme
     (Trønder-Avisa 27.05.1992/24)