Det Norske Akademis Ordbok

idiot

idiot 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; idioten, idioter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
idioten
ubestemt form flertall
idioter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[idio:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. fransk ideot, tysk Idiot, engelsk idiot; via latin idiota, fra gresk idiotes 'privatmann; udannet, uvitende person', avledet av idios 'særegen'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
især som skjellsord
 svært dum person
; stor tosk
1.1 
brukt som annetledd i sammensetninger
 person som på en overdreven måte er opptatt av bare én ting
2 
person som er, anses for å være helt uvitende og ukyndig (på et bestemt område)
3 
foreldet, tidligere fagterm
 person med alvorlig, dyp psykisk utviklingshemning
4 
kortspill
4.1 
en type kortspill med to eller flere spillere
4.2 
i bestemt form
 kabal hvor man legger ut fire kort med billedsiden opp og deretter fjerner de laveste kortene i hver farge
1 
især som skjellsord
 svært dum person
; stor tosk
EKSEMPEL
  • din idiot!
SITATER
  • hvad er det for en idiot?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 36 1886)
  • gid den gamle idioten vilde holde sin mund
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 293)
  • jeg blir bare simpelthen idiot, gal …
     (Arne Garborg Trætte Mænd 8 1891)
  • skjønner ’uke det, heller er’u iddiot?
     (Sfinx De fine husene 68 1929)
  • mannen som prosederer i timevis på den mulighet at lagretten består av idioter
     (Dagbladet 1934/218/3/6)
  • hun må, tross sin intelligens, være komplett idiot!
     (Carl Fredrik Engelstad Størst blant dem 101 1977)
  • at jeg kunne være så idiot at jeg fortalte det til henne
     (Sverre Henmo Dager uten sko 143 2000)
  • jeg føler meg som verdens største idiot
     (Bjørnar Pedersen og Egil Birkeland Hillman Hunter 52 2000)
  • verden er full av idioter
     (Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)
1.1 
brukt som annetledd i sammensetninger
 person som på en overdreven måte er opptatt av bare én ting
 | jf. fagidiot, fotballidiot, sportsidiot
2 
person som er, anses for å være helt uvitende og ukyndig (på et bestemt område)
EKSEMPEL
  • jeg er idiot i matematikk
SITAT
  • jf.
     
    Elvis var … en idiot i ordets opprinnelige forstand: en privatmann, en person uvitende om politikk
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 118 1998)
UTTRYKK
nyttig idiot
 (uttrykk tillagt Vladimir Lenin (1870–1924), men ikke påvist i hans skrifter, opprinnelig brukt om ikke-marxister i andre land enn Sovjetunionen som uten å vite det fremmer landets og marxismens interesser)
person som naivt lar seg utnytte av personer, grupperinger i deres (politiske, sosiale e.l.) spill
  • man opprettet et «tillitsutvalg» sammensatt av partiløse sosialister – eller nyttige idioter
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? 125 1990)
  • de er i verste fall landsforrædere og i beste fall nyttige idioter for landsforrædere
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)
3 
foreldet, tidligere fagterm
 person med alvorlig, dyp psykisk utviklingshemning
SITATER
  • idioter og imbecile
     (Tidsskrift for Den norske lægeforening 1930/1106)
     | jf. imbesil
  • jf.
     
    visstnok var [han] idiot, men dog hadde [han] lært å skomakere, så han nu i mange år hadde underholdt sig selv
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 59 1932)
4 
kortspill
4.1 
en type kortspill med to eller flere spillere
EKSEMPEL
  • blir du med på en runde idiot?
4.2 
i bestemt form
 
idioten
 kabal hvor man legger ut fire kort med billedsiden opp og deretter fjerner de laveste kortene i hver farge
SITAT
  • idioten … er ikke noe pent navn på en kabal, men den er morsom å spille og lett å lære
     (Synnøve Smedal Bestemors leker 69 1992)