Det Norske Akademis Ordbok

ytre

Likt stavede oppslagsord
ytre 
adjektiv (komparativ)
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[y`trə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ýtri 'som ligger lenger til siden, ut mot havet e.l.', komparativ av út; se ut; jf. også dansk ydre; se også ytterste
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som ligger, befinner seg lengst ute, lengst fra noe som regnes for sentrum, det indre
1.1 
brukt foran substantiv i flertall med henvisning til rom (ofte i egen bygning) som hører til våningshus eller leilighet, og som ikke er bestemt til å bo i, men til bruk som f.eks. kjeller, loft, avtrede, vedbod
1.2 
som ligger langs havsiden, vendt ut mot havet, fjernest fra det indre av landet
1.3 
som ligger, befinner seg utenfor skjærgården
1.4 
med partitiv betydning
 som utgjør del av angitt område som ligger lengst ute (fjernest fra det indre), fjernest fra utspring eller sentrum
1.4.1 
i stedsnavn
1.5 
om person(er) eller virksomhet
 som befinner seg i, gjelder område utenfor gruppe, sted (især hjemlandet)
2 
som har plass på, utgjør, hører til, omfatter, har sammenheng med overflaten, utsiden, utseendet, det som vender ut
; utvendig
; utvortes
2.1 
med tanke på persons utseende til forskjell fra sjeleliv, væremåte
2.2 
om sanseorgan
 som har plass, sete, virker i overflaten av kroppen (og formidler inntrykk til den indre bevissthet fra omverdenen)
2.3 
om forhold
 som gjelder, virker utad, på overflaten (men ikke omfatter det vesentlige, grunnleggende)
; som er lett å legge merke til
; utvendig (eventuelt også overfladisk)
3 
som hører til, foregår i, skriver seg fra forhold i omgivelser, utenverdenen (til forskjell fra sjelelivet, forestillingsverdenen, det indre liv)
som ligger, befinner seg lengst ute, lengst fra noe som regnes for sentrum, det indre
EKSEMPLER
  • de ytre bydelene
  • ytre og indre bane
     | se bane
  • substantivert
     
    siste ytre
     | siste yttersving i hurtigløp på skøyter
SITATER
  • skolemesteren kommer gaaende op til Nordistuen, lukker op den ydre dør
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 521)
     | jf. ytterdør
  • hun går ud i forstuen og åbner forsigtigt den ydre dør
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 129 1879)
  • svære portierer skilte chefens fra de ydre kontorer
     (Alexander L. Kielland Fortuna 116 1884)
  • Kristin somlet i melkeboden. Den øverste halvdør stod paa gløt ut til det yttre rum
     (Sigrid Undset Korset 26 1922)
  • benene i legemet har i sitt ytre lag en masse nerver
     (Anathon Aall Psykologi 98 1926)
  • det flammet bak en ovnsdør [i hallen], hun hadde råd til ved selv i de ytre rom
     (Sissel Lange-Nielsen Vår frue av Kazans hjerte 17 2004)
  • det er et hegrepar, med karakteristiske svarte ytre vingefjær
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
UTTRYKK
ytre høyre
idrett, især fotball, mest i eldre spillesystem
 (plass for) angrepsspiller lengst ute på høyre side av banen
 | jf. ving, kantspiller
ytre venstre
idrett, især fotball, mest i eldre spillesystem
 (plass for) angrepsspiller lengst ute på venstre side av banen
 | jf. ving, kantspiller
  • jeg spilte ytre venstre på guttelaget i Lyn
     (Johan Borgen Min arm, min tarm 67 1972)
ytre klyver
sjøfart
 forreste av to klyvere
ytre planet
astronomi
 en(hver) av planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, som befinner seg lengre fra Solen enn Mars og innenfor dvergplaneten Pluto
ytre rom
astronomi
 ytre verdensrom
  • legemer … kom fra det ytre rom og inn i vår del av atmosfæren med voldsom kraft
     (Tove Nilsen Amazonaspornografen 187 1991)
  • de fabulerte om bebodde planeter et sted der ute i det ytre rom
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
den ytre sjøen
 (jf. norrønt útsjár)
arkaiserende
; oseanet
ytre linjer
militærvesen
 linjer, stillinger som ligger omsluttende i forhold til motstanderens hovedstyrke
 | til forskjell fra indre linjer
  • operere på de ytre linjer
1.1 
brukt foran substantiv i flertall med henvisning til rom (ofte i egen bygning) som hører til våningshus eller leilighet, og som ikke er bestemt til å bo i, men til bruk som f.eks. kjeller, loft, avtrede, vedbod
SITAT
  • her er sådanne prægtige ydre rum
     (Henrik Ibsen Vildanden 69 1884)
1.2 
som ligger langs havsiden, vendt ut mot havet, fjernest fra det indre av landet
EKSEMPEL
  • mulighet for litt sludd eller snø i ytre strøk av Agder og Telemark
SITATER
  • de ydre bygder af Christiansands stift
     (Folkevennen 6 161 Eilert Sundt)
  • langs ytre vei til Larvik
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
  • det var observert et lik flytende i ytre havnebasseng
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
1.3 
som ligger, befinner seg utenfor skjærgården
EKSEMPEL
  • ytre led
     | jf. led
1.4 
med partitiv betydning
 som utgjør del av angitt område som ligger lengst ute (fjernest fra det indre), fjernest fra utspring eller sentrum
EKSEMPEL
  • ytre by
     | de ytre delene av byen
SITATER
  • den ydre fjord
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 54 1888)
  • USA-skepsis har lenge vært en viktig del av den ytre høyresiden i Italia
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
1.4.1 
i stedsnavn
EKSEMPLER
  • Ytre Sogn
  • Ytre Rendal
1.5 
om person(er) eller virksomhet
 som befinner seg i, gjelder område utenfor gruppe, sted (især hjemlandet)
SITAT
  • Robespierre og hans venner anså det ikke tilstrekkelig at feudalismen var avskaffet og at den ytre fiende var slått tilbake
     (Samtiden 1930/661 Arne Ording)
UTTRYKK
ytre misjon
ytre politikk
sjelden
 utenrikspolitikk
  • nøitralitet er et middel … i den ytre politikk
     (Anders Wyller Kjempende humanisme 198 1947)
  • [den] vidtrekkende omlegningen i Russlands indre og ytre politikk
     (Haakon Lie Loftsrydding 125 1980)
som har plass på, utgjør, hører til, omfatter, har sammenheng med overflaten, utsiden, utseendet, det som vender ut
; utvendig
; utvortes
EKSEMPEL
  • skapets ytre og indre mål i centimeter
SITATER
  • ytre bestråling
     (Morgenbladet 1956/239/16/2)
     | ved radioaktivitet
  • hun [bar] ingen ytre tegn på vold, annet enn i hodet
     (Bror Hagemann Rød java LBK 1998)
  • [fiolin og gambe] er, tross ytre likhet, helt forskjellige instrumenter og av forskjellig opprinnelse
     (Vera Henriksen Ildens sang 823 2002)
  • anlegget [er] nærmest uforandret i det ytre fra slik det så ut i 1915 etter ombyggingen
     (Bergen byleksikon (2009) 288)
UTTRYKK
ytre sekresjon
fysiologi
 sekresjon til huden (som svette) eller til fordøyelseskanalen
 | til forskjell fra indre sekresjon
2.1 
med tanke på persons utseende til forskjell fra sjeleliv, væremåte
SITATER
  • jeg ved en, som har bevaret både sit indre og sit ydre menneske ufordærvet
     (Henrik Ibsen Gengangere 43 1881)
  • han eier ganske ualmindelige indre og ytre betingelser for operaen
     (Nationen 1939/279/3/7)
     | betingelser når det gjelder utseende, fremtreden
  • hun ventet hver dag på at graviditeten skulle blamere hennes siste rester av ytre skjønnhet og ynde
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
2.2 
om sanseorgan
 som har plass, sete, virker i overflaten av kroppen (og formidler inntrykk til den indre bevissthet fra omverdenen)
SITATER
2.3 
om forhold
 som gjelder, virker utad, på overflaten (men ikke omfatter det vesentlige, grunnleggende)
; som er lett å legge merke til
; utvendig (eventuelt også overfladisk)
EKSEMPEL
  • romanens ytre handling
SITATER
  • De kjender ikke min sjæls levnetsløb, og derfor dømmer De efter det ydre skin
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 397)
  • Hauges venner vandt i ydre anseelse
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 119 1882)
  • med meget smaa ydre midler gjengav han det herlige [musikk]verk
     (Nationen 1931/255/3/6)
  • de [har] efter min mening latt sig lede for meget av ytre effekter
     (Nationen 1933/130/3/3)
  • skuddet i Sarajevo den 28. juni 1914 blev den ytre foranledning til verdenskrigens utbrud
     (Gudmund Schnitler Verdenskrigen 1914–18 7 1924)
  • av mer ytre art, mere materiell, mere iøinefallende
     (Samtiden 1934/312 Ida K. Lund)
UTTRYKK
i det ytre
utvendig sett
; å se til
; på overflaten
; tilsynelatende
  • Grosserer Werle: «Vi måtte kunne komme til en slags forståelse med hinanden.» – Gregers: «Sådan i det ydre, mener du vel?»
     (Henrik Ibsen Vildanden 37 1884)
  • jeg fikk ryddet kjøkkenbordet for alt skrot, slik ble denne vinteren i det ytre der på Soleng ikke ulik de foregående vintrene, det som var nytt nå var at jeg ikke hadde noe arbeid
     (Gert Nygårdshaug Prost Gotvins geometri 259 1998)
  • vi er siviliserte vesener i det ytre, men steinaldermennesker i vårt indre
     (Sigmund Jensen Hvite dverger, svarte hull 371 2002)
ytre sett
  • rent ytre sett var han den tapende part
  • utforming og sikring av den frie personlighet er formålet for alle sosialistiske tiltak, også de som ytre sett ser ut som tvangstiltak
     (Thorbjørn Jagland Min europeiske drøm 32 1990)
som hører til, foregår i, skriver seg fra forhold i omgivelser, utenverdenen (til forskjell fra sjelelivet, forestillingsverdenen, det indre liv)
SITATER
  • kan ydre vilkår gøre til og fra?
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 134 1873)
  • ydre påvirkning
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug XIV 1883)
     | fra forfatterens fortale
  • [en] fortælling, hvori der findes mere af egne indtryk end af ydre begivenheder
     (Jonas Lie Den Fremsynte 41 1873)
  • [det mørke lunet kunne] komme over ham, tilsyneladende uden nogensomhelst ydre anledning
     (Jonas Lie Samlede Digterverker II 9)
  • mangel paa energi og vilje til ydre aktivitet
     (Dagbladet 1892/96/2/3 Nils Kjær)
     | utadvendt virksomhet
  • den harmoni mellem det indre og ydre, som de fleste forgæves søger
     (Nils Kjær Essays 22 1895)
  • allerede i opfatningen av den ytre virkelighet spiller forestillingen en stor rolle
     (Samtiden 1935/377 Sverre Klausen)
  • reaksjonen mot tidens forsøk på å forvandle den menneskelige person til et produkt av blott og bart ytre faktorer
     (Aftenposten 1955/524/7/8 A.H. Winsnes)
  • en ytre hendelse som skulle gi støtet til frigjøring og nytt liv
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
  • ytre omstendigheter kan selvsagt påvirke livsgleden
     (Kjell Arild Pollestad Eneboerliv 170 2014)