Det Norske Akademis Ordbok

"vike unna"

11 treff

  • manøversignal

    substantiv signal som et fartøy gir idet det utfører en manøver for å vike unna et annet fartøy ...
  • viketaktikk

    substantiv taktikk som går ut på å trette motstanderen ved å vike unna for store og avgjørende sammenstøt ...
  • trafikkregel

    substantiv regel som gjelder i trafikken ...
  • unnvike

    verb rømme, komme seg unna, vekk fra, (langsomt) fjerne seg (for å slippe å se, møte noen), vike unna, trekke seg tilbake (fra) (prøve å) unngå...
  • sky

    verb holde seg borte, vike unna fra ...
  • løype

    substantiv vei, far som noe(n) følger, beveger seg etter (på en tur, ferd), renne, far i skråning eller fjellside hvor tømmer (eller ved) sendes ned, slippes utfor, (op...
  • lede

    verb føre (ved å styre noens gang, særlig ved å holde i hånden), føre, styre (noens hånd, fot e.l.), vise vei for la (noe som beveger seg) f&ari...
  • bøye

    verb forme, bende (noe rett og/eller stivt) så det danner en bue eller vinkel, buet, (om)forme, bevege, føre (noe) i mer eller mindre buet linje ut av sin vanlige stilling (ut...
  • unna

    preposisjon, adverb bort, vekk fra nedre del av (noe), i samme retning som (vind, strøm e.l.), bort, vekk fra (sted, område, synsfelt), i (god) avstand borte fra, bort fra, utenom (slik at d...
  • hard

    adjektiv (svært) motstandsdyktig mot trykk, slag, bøyning, rissing eller annen belastning, som ikke er myk, elastisk, ikke gir etter for kroppen (og derfor føles ubekvem), ...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt