unnvike
verb
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk entwīken, tysk entweichen 'holde seg unna'; jf. unn- og vike; se også unnvikelse og unnvikende
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
rømme
; flykte
SITATER
-
[sjømannen var] forsvunden med et skib, hvorfra han undveeg i første fremmede land
-
jeg kan hilse fra den undvegne!
-
den dødsdømte, som undvek fra fængselet for et par dager siden skal nu være grepet
-
[han er] undveket fra en klinikk hvor han var innlagt(Dagbladet 1933/164/2/4)
-
fange den unnvekne
1.1
sjelden
komme seg unna, vekk fra
SITAT
-
i næste nu fløi et ølkrus gjennem luften mot Sotens hode, men han undvek det lynsnart
1.2
(langsomt) fjerne seg (for å slippe å se, møte noen)
SITAT
-
Kallem hilste, men Ragni undveg in mot flygelet
1.3
vike unna, trekke seg tilbake (fra)
; gi opp
SITAT
-
[han] tok stilling som til kast, men undvek
2
(prøve å) unngå
SITATER
-
hun undviger mig
-
kunde jeg end undgaa straf paa jorden, jeg kan dog død ej, eller levende, undvige den almægtiges
-
ønsket om å gjemme seg bort fra alle, være et slikt dyr som unnviker sine artsfeller
-
løytnanten unnvek behendig spørsmålet
-
jeg unnvek blikket hennes(Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
2.1
vanligvis uten objekt, om blikk, øyne
vike unna (for å unngå å møte annens blikk)
SITATER
-
de tilslørte øjne undveg
-
Elli hadde sett på ham, men øynene hans unnvek(Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
2.2
(forsøke å) la være å nevne eller komme inn på (noe ubehagelig,
problematisk e.l.)
SITATER
-
med stor omhu undveg [han] alt, som kunde røre hende
-
hun gik ikke ind paa spørsmaalet om tiden, hun undvek
3
utskilles
; fordunste
EKSEMPEL
-
når stoffet oppvarmes, unnviker det en gass