Det Norske Akademis Ordbok

ussel

ussel 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLusselt, usle
nøytrum
usselt
flertall
usle
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u´s:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av usæl; jf. dansk ussel, svensk usel; jf. også (med annet prefiks) vesal
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
ulykkelig, elendig stilt (især økonomisk, sosialt)
; (sosialt) lavtstående eller foraktet
1.1 
om kår, tilværelse
 elendig
; medynkverdig
2 
som er, føler seg (kroppslig, fysisk og/eller sjelelig, psykisk) forkommen
; skral
2.1 
som har svak helse
2.2 
upasselig (under illebefinnende)
; uvel
3 
svært dårlig (av kvalitet, tilstand, egenskaper)
; (ofte:) som gjør et fattigslig, ynkelig inntrykk
; skral
3.1 
svært dårlig, elendig, skrøpelig (når det gjelder styrke, virkning e.l.)
3.2 
religion
 moralsk svak og ufullkommen
; syndefull
3.3 
ynkelig liten (av størrelse, omfang, mengde)
3.4 
som ikke er verd å telles med, tas i betraktning, tas hensyn til
; uanselig
; ubetydelig
4 
om person
 moralsk foraktelig eller ynkelig
4.1 
om tankegang, oppførsel e.l.
 moralsk foraktelig
; lumpen
ulykkelig, elendig stilt (især økonomisk, sosialt)
; (sosialt) lavtstående eller foraktet
EKSEMPEL
  • et usselt kre
SITATER
1.1 
om kår, tilværelse
 elendig
; medynkverdig
EKSEMPEL
  • leve et usselt liv i nød og fattigdom
som er, føler seg (kroppslig, fysisk og/eller sjelelig, psykisk) forkommen
; skral
SITATER
2.1 
som har svak helse
SITATER
  • hun var meget ussel og skrøbelig
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 175 1879)
  • han blev endnu mavrere og uslere end han før var
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 8)
  • du kan bli syk og ussel i skogen
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 217 1917)
  • far er … så ussel og avfeldig at han holder nok ikke vinteren over
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 207 1996)
2.2 
upasselig (under illebefinnende)
; uvel
SITATER
  • endskjønt han bare drak en snau kop av kaffen blev han straks ussel
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 100 1919)
  • gi mig vand … Jeg er ussel!
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 151 1923)
svært dårlig (av kvalitet, tilstand, egenskaper)
; (ofte:) som gjør et fattigslig, ynkelig inntrykk
; skral
SITATER
  • [forakten] skrev sig fra den usle dragt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 48)
  • hvad, om æreporten lued usselt mod det syn han [kongen] skued?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 105)
  • det er en ussel vise
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 142)
  • en ussel bod
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 268 1900)
  • havresuppen var den usleste vassvelling
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 108 1915)
  • dybt i den usleste kjælderhals
     (Olaf Bull Nye digte 22 1913)
  • en hytte med mye plass, men gjennomført gold, ussel og smakløs
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
3.1 
svært dårlig, elendig, skrøpelig (når det gjelder styrke, virkning e.l.)
SITATER
  • ak, hvor usle disse magter til at fegte for den sandhed I fornegte
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 305)
     | svake, hjelpeløse
  • dine raad vare usle
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 83)
  • han hadde hat en ussel matlyst i et par uker
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 267 1917)
  • noget folkehjælp, saa ussel den kunde være, hadde de likevel hat
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 13 1915)
3.2 
religion
 moralsk svak og ufullkommen
; syndefull
 | jf. skrøpelig
EKSEMPEL
  • det er en ussel verden vi lever i
SITATER
  • han var et usselt og skrøpelig menneske
     (Gabriel Scott Sommeren 144 1941)
  • Søren Kierkegaard og Henrik Ibsen klaget, ikke over at tiden var ond, men over at den var ussel
     (Francis Bull Tale ved femtiårsstudentenes fest 11 1955)
3.3 
ynkelig liten (av størrelse, omfang, mengde)
EKSEMPLER
  • gå for en ussel lønn
  • ussel fortjeneste
SITAT
3.4 
som ikke er verd å telles med, tas i betraktning, tas hensyn til
; uanselig
; ubetydelig
 | jf. usselig
SITATER
om person
 moralsk foraktelig eller ynkelig
SITATER
4.1 
om tankegang, oppførsel e.l.
 moralsk foraktelig
; lumpen
SITATER
  • det [er] usselt av dig at si slikt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 263)
  • usle snevre hensyn til egen fordel
     (Henrik Ibsen Catilina 51 1875)
  • hvorfor altid forudsætte enten usle eller latterlige bevæggrunde?
     (Henrik Ibsen De unges forbund 39 1874)
  • [det er] det usle ved dig, at du aldrig kan anerkende nogen
     (Henrik Ibsen De unges forbund 74 1874)
  • du forkynder tidens usle lære: at idealet er det sekundære
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 131 1873)
  • nævn en eneste reder her hos os, som for ussel vinding vilde ofre et menneskeliv!
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 153 1877)
  • av alle usle menneskelige egenskaper er smaalighet den mest beskjæmmende
     (Nils Collett Vogt Smaa breve fra Finmarken 45 1918)