vesal - Det Norske Akademis ordbok

vesal

adjektiv

BØYNINGvesalt

UTTALE[ve:`sal]

ETYMOLOGI

av norrønt vesall; jf. (med annet prefiks) ussel

BETYDNING OG BRUK

dialektalt, mest ubestemt entall

liten

; tynn

; sped

| jf. vesle

1.1

liten av utstrekning

; trang

SITAT

i vesal, grissen grænd, der faar man snu paa spekeknoken

(Hans E. Kinck Driftekaren 110 1908)

dialektalt

svak

; vek

; skrøpelig

arkaiserende

dårlig

; ussel

; elendig

SITAT

vesalt verk følger vor indgang og vor utgang, Kristin – i sygdom blir vi født og i sygdom dør vi

(Sigrid Undset Husfrue 331 1921)