Det Norske Akademis Ordbok

"undervise i"

25 treff

  • allmennlærer

    substantiv lærer med kompetanse til å undervise i grunnskolen ...
  • bokføring

    substantiv regnskapsføring (etter en viss faglig metode), jf. bokholderi, regnskapsføring som undervisningsfag ...
  • utenlandslektor

    substantiv person med høyere utdannelse i et morsmålsfag som er ansatt (på åremål) for å undervise i faget ved et universitet i et annet land jf. sendelektor...
  • shuffle

    substantiv populærdans hvor føttene dras bortover gulvet ...
  • handelskorrespondanse

    substantiv brevveksling, korrespondanse (kjennetegnet av en egen tradisjonell stil og uttrykksmåte) mellom handelsforbindelser, handelsskolefag som omfatter handelskorrespondanse ...
  • bekjennelsesplikt

    substantiv plikt især for religionslærer til å bekjenne seg til den kristne (evangelisk-lutherske) tro (og undervise i samsvar med den), plikt for person som er ansatt ved pri...
  • sendelektor

    substantiv person med høyere utdannelse i et morsmålsfag som er ansatt (på åremål) for å undervise i faget ved et universitet i et annet land ...
  • undervisningsplikt

    substantiv plikt for lærer til å undervise i et visst antall timer ved skole, universitet o.l., plikt for foreldre, foresatte til å la barn i skolepliktig alder motta (forsvar...
  • katekisere

    verb undervise (i religion) gjennom spørsmål og svar, overhøre (konfirmanter eller menighet) ...
  • førstehjelp

    substantiv (kunnskap om og ferdighet i) den første, foreløpige hjelp som gis en som er syk eller skadet (særlig av legfolk før helsepersonell er tilgjengelig), umidde...
  • farging

    substantiv det å farge(s), måte som noe er farget påpreg ...
  • synagoge

    substantiv (trossamfunn med tilknytning til) hus, lokale for jødisk gudstjeneste ...
  • subus

    substantiv tilskudd, tillegg (i inntekt), underskudd, finkornet, pulverformet avfall fra bergverk ...
  • bokholderi

    substantiv regnskapsførsel, sted i et (større) foretak hvor bokføringen foregår, bokføring som undervisningsfag ...
  • dosere

    verb holde forelesning over, undervise i (en vitenskap, akademisk disiplin), (under forelesning) hevde, forkynne (en bestemt oppfatning eller lære) hevde på en selvsikker m&ari...
  • undervise

    verb veilede, lære, systematisk formidle kunnskap eller ferdigheter (i et bestemt fag) ...
  • resolusjon

    substantiv administrativ beslutning fattet av høyere, offentlig myndighet, (skriftlig eller muntlig) fellesuttalelse, vedtak (ofte som resultat av diskusjon eller avstemning)avgjø...
  • reformasjon

    substantiv det å reformere(s), kirkelig bevegelse, posisjon og periode i europeisk, vestlig kristendoms historie, som kjennetegnes av en rekke religiøse, kirkelige og kulturelle om...
  • fortid

    substantiv tid (i menneskehetens, Jordens historie) som ligger forut for den nærværende, fortid med tanke på hvordan den uttrykkes med setningsverbalets form, preteritum del av...
  • norsk

    substantiv norsk språk, norsk språk og litteratur (og kultur) som fag i skolen og i høyere utdannelse ...
  • musikk

    substantiv kunstart med melodi, harmoni og rytme som (vesentlige) uttrykksmidler, musikk i fremført eller avspilt form, noe som er vakkert, harmonisk og som skaper god følelse not...
  • sang

    substantiv det å synge, strøm av toner, melodi som synges, strøm av toner fra (sang)fugler, strøm av toner, melodi fra instrument, melodiøs, rytmisk lyd, dur so...
  • språk

    substantiv system av konvensjonelle tegn og symboler som mennesker bruker for å uttrykke seg og for å kommunisere med hverandre, jf. talespråk, tegnspråk, skriftspr&arin...
  • lære

    verb (ved veiledning) la få innsikt i, viten om, opptre som lærer eller forkynner, forkynne, hevde som sannhet, bringe (noen) til kunnskap om, innsikt i, erfaring om, forst&ari...
  • lese

    verb omsette (skrifttegn, bokstavtegn, talltegn) til ord og setninger og forstå deres innhold, omsette (figurer, tegn e.l. som oppfattes med øyet) til forestillinger i sin bev...

Viser treff 1 til 25 av 25 totalt