Det Norske Akademis Ordbok

undervise

undervise 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLunderviste, undervist, undervisning
preteritum
underviste
perfektum partisipp
undervist
verbalsubstantiv
undervisning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u`n:ərvisə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk underwisen 'vise til rette, belære'; se også undervisning
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, bibelspråk
 veilede
; rettlede
; vise til rette
SITATER
  • fra himmelen har han [Herren] ladet dig [Israel] høre sin røst for at undervise dig
     (5 Mos 4,36 eldre oversettelse; 2011: rettlede)
  • [Herren] underviser syndere paa vejen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 389)
2 
litterært
 lære
; dosere
; preke
SITAT
3 
systematisk formidle kunnskap eller ferdigheter (i et bestemt fag)
EKSEMPLER
  • undervise i fremmedspråk
  • han underviser i bygg- og anleggsfag
SITATER
  • [jeg] underviste dem at sætte steenpiller under en stor og beqvem søbod
     (Hans Nielsen Hauge Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges Reiser, vigtigste Hendelser og Tildragelser 43 1816)
     | lærte dem
  • hans mening var at undervise vore børn i latin og græsk
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 89)
  • rektoren behøver ikke at undervise mig om budene
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 83 1886)
  • Erlends husprest paa Husaby hadde undervist de tre ældste sønnerne hans i boken
     (Sigrid Undset Korset 179 1922)
  • det er mulig at frøken Kjær en gang i sin ungdom hadde likt å undervise, men det var i så fall lenge siden
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 25 1990)
  • frøken Anna underviser i regning, historie og geografi
     (Espen Haavardsholm Øst for Eden 55 2000)
  • [han måtte] undervise vrangvillige kremmersønner i tysk og matematikk
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 185 1996)