Det Norske Akademis Ordbok

farging

farging 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fargingen, farginger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fargingen
ubestemt form flertall
farginger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa`rgiŋ]Uttale-veiledning
VARIANTfarvingInformasjon
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til farge, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å farge(s)
EKSEMPEL
  • farging av garn, tekstiler, hår
SITATER
  • han bestilte både klipp og farging [hos frisøren]
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • Sigrun [Berg] fikk muligheten til å undervise i farging av garn på tekstilavdelingen [ved Statens håndverks- og kunstindustriskole]
     (Liv Klakegg Dahlin Sigrun Berg 67 2024)
2 
måte som noe er farget på
; farge
; fargeskjær
SITAT
  • [himmelen] hadde en svak rustrød farvning
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 94)
2.1 
preg
; tone
SITAT
  • [«De unges forbund»] er skrevet i prosa og som følge heraf, med en stærk realistisk farvning
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVI 249)