farging
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fargingen, farginger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fargingen
ubestemt form flertall
farginger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa`rgiŋ]
VARIANTfarving
BETYDNING OG BRUK
1
det å farge(s)
EKSEMPEL
-
farging av garn, tekstiler
SITAT
-
han bestilte både klipp og farging [hos frisøren]
2
måte som noe er farget på
; farge
; fargeskjær
SITAT
-
[himmelen] hadde en svak rustrød farvning(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 94)
2.1
; tone
SITAT
-
[«De unges forbund»] er skrevet i prosa og som følge heraf, med en stærk realistisk farvning