synagoge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; synagogen, synagoger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
synagogen
ubestemt form flertall
synagoger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[synago:`gə]
ETYMOLOGI
fra gresk synagoge, grunnbetydning 'samling, samlingssted'
BETYDNING OG BRUK
(trossamfunn med tilknytning til) hus, lokale for jødisk
gudstjeneste
SITATER
-
da sabbaten kom, begynte han [Jesus] å undervise i synagogen(Mark 6,2)
-
de [dvs. hyklerne] liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk(Matt 6,5)
-
jødene hadde alt bestemt at den som bekjente at Jesus var Messias, skulle utstøtes av synagogen(Joh 9,22)
-
de messianske jødene … kaller ikke sine forsamlingslokaler kirker, men synagoger