Det Norske Akademis Ordbok

ukristelig

ukristelig 
adjektiv
UTTALE[ukri´st(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av kristelig; jf. norrønt ókristiligr
BETYDNING OG BRUK
1 
om person
 ikke eller lite kristelig (i sinnelag, opptreden)
; ugudelig
SITATER
  • en ukristelig despot
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 52)
  • ukristelige mennesker kan godt komme til å fremme kristelige verdier
     (Aftenposten 1951/39/2/5)
  • seremoniene var gjennomsyret av hedenske, ukristelige og delvis blasfemiske forestillinger
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
1.1 
om sinnelag, opptreden
 som ikke eller lite stemmer med kristendommen
; som ikke sømmer seg for kristne mennesker
; (kristelig sett) forkastelig
SITATER
  • hun følte en meget ukristelig forargelse
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 151 1917)
  • det bærer ned i selvkjærligheten, som er det ukristeligste av alt
     (Gabriel Scott Kilden 178 1918)
  • barn og unge skulle oppdrages i en ukristelig ideologi
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
1.2 
dialektalt, muntlig
 gudsforgåen
; fæl
SITAT
  • han er en ukristelig krop
     (Hjalmar Christensen Fogedgaarden 117 1911)
2 
muntlig
 umenneskelig
; ugudelig
; syndig
; uanstendig
EKSEMPEL
  • stå opp ukristelig tidlig
SITATER
  • hun kom til at hate ukristelig alle lapper
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 84 1917)
  • [han kom] i skade for å slå han Hans litt ukristelig
     (Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 123 1939)
  • småkjøpmennene rundt stasjonen var … sterkt imot dette ukristelige streikepåfunnet
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • Texacoen på Otta var eneste sted i dalen som holdt åpent på denne ukristelige tida
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 80 2014)