Det Norske Akademis Ordbok

plage

Likt stavede oppslagsord
plage 
substantiv
BØYNINGen; plagen, plager
UTTALE[pla:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt plága, via middelnedertysk plage, fra middelalderlatin plaga 'straff'; av latin plaga 'hugg, slag (som straff)'
BETYDNING OG BRUK
1 
især bibelspråk
 lidelse, ulykke sett som straff, tuktelse eller prøvelse
; hjemsøkelse
SITATER
  • Herren lot svære plager ramme farao og hans hus
     (1 Mos 12,17)
  • den urettferdige har mange plager
     (etter Sal 32,10)
  • de gode herrers fristelser og plager
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 134 1923)
2 
sykdom
; smertelig onde
; lidelse
EKSEMPEL
  • søvnløsheten var hans store plage
SITATER
  • spedalskheds plage
     (3 Mos 13,2 eldre oversettelse; 2011: et angrep av hudsykdom)
  • å, Guds død og plage
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 50)
3 
besvær
; bekymring
; fortred
SITATER
  • hver dag har nok med sin egen plage
     (Matt 6,34)
  • kjølmarken var en årviss plage på havren
     (Morgenbladet 1932/396/4/6)
  • jeg var en plage for absolutt alle
     (Øystein Lønn Thranes metode og andre noveller LBK 1993)
  • for noen var stamming en plage som fulgte dem gjennom hele barndommen og lenger enn det
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • mange kvinner synes menstruasjonen er en plage
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)