Det Norske Akademis Ordbok

forvorpen

forvorpen 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforvorpent, forvorpne
nøytrum
forvorpent
flertall
forvorpne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårvå´rp(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorworpen, perfektum partisipp av vorwerpen 'forkaste'; jf. verpe
BETYDNING OG BRUK
litterært
 moralsk fordervet
; ryggesløs
SITATER
  • næsten alle tidligt forvorpne mennesker har havt løgnagtige mødre
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 73 1879)
  • bare forvorpent skøieri
     (Arne Garborg Trætte Mænd 104 1891)
  • endda var ikke Inger her aldeles forvorpen og gudsforgaaen
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 188 1917)
  • det lille uskyldige barn var det mest forvorpne av alle skapninger
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 277 1927)
  • det ble … dekretert dødsstraff for alle som var så forvorpne å la seg verve til Nederland
     (Trygve Width Eventyrlyst 11–12 1944)
  • substantivert
     
    unge forvorpne … fra bedrestilte hjem
     (Johan Borgen Lillelord 125 1955)
  • der var noe forvorpent og stridig i dette å gå en annen vei, plutselig
     (Jens Bjørneboe Jonas 23 1955)
  • de mottiltak som skal hindre den forvorpne frier i å nå sitt mål
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 30 1970)
  • han er en forvorpen tølper
     (Jostein Gaarder Sofies verden 470 1991)