Det Norske Akademis Ordbok

antitype

antitype 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin antitypus, fra gresk antitypos; jf. anti-
BETYDNING OG BRUK
1 
teologi
 (nytestamentlig) figur, hendelse, begivenhet e.l. oppfattet som motstykke til en (gammeltestamentlig) type
 | jf. typologi
SITATER
  • begge grupper er tilsammen set som ét, som type og antitype, som gammeltestamentlig forjættelse og som nytestamentlig opfyldelse
     (Samtiden 1905/607)
  • det viktigste konkrete tolkningsgrep som relaterte gammelt og nytt i Bibelen, var typologisk tolkning. Det gamle ble oppfattet som typer for de nye antitypene. Mellom type og antitype var det likheter, men også forskjeller
     (aftenposten.no 07.11.2004 Trond Skard Dokka)
2 
motstykke
SITAT
  • klart forener dette motiv seg med høkens motiv i den groteske beskrivelse av Brands mor – en antitype til Peers mor Åse
     (Egil A. Wyller Et enhetssyn på Ibsen 41–42 1999)