Det Norske Akademis Ordbok

prefigurasjon

prefigurasjon 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin praefiguratio (genitiv praefigurationis), verbalsubstantiv til prefigurare; se prefigurere
BETYDNING OG BRUK
bilde (symbol) på eller forvarsel om noe
SITATER
  • [forklaringen] tar sitt utgangspunkt i ett av middelalderens lærde tolkningsprinsipper: prefigurasjon. Det Gamle Testamentet ble fortolket typologisk på den måten at gammeltestamentlig typus ble sett som en forløper for nytestamentlig antitypus
     (Gro Steinsland Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi 113 1991)
  • i ortodoks symbolikk tolkes historien om Lasarus tradisjonelt som en prefigurasjon av Kristi egen død og oppstandelse
     (Jostein Børtnes Polyfoni og karneval 181 1993)
  • høstingen eller grøden ligger i kim i såkornene, på samme måte som ungdommen blir en form for prefigurasjon av alderdommen
     (Henning Hagerup Vinternotater 121 1998)