Det Norske Akademis Ordbok

typete

typete 
adjektiv
BØYNINGtypete
UTTALE[ty:`pətə]Uttale-veiledning
VARIANTtypet
ETYMOLOGI
avledet av type med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
som har (visse) spesielle, påfallende trekk
; særlig karakteristisk (på en bestemt måte)
 | jf. type
SITATER
  • jeg fant ordet med en gang: «typete» – flott på en slik måte bare litt stygge jenter kan bli det
     (Jan Kjærstad Oppdageren 151 1999)
  • han kunne knapt sies å være pen, ikke i klassisk forstand. Men han var – hva var ordet? – typete
     (Jo Nesbø Marekors 288 2003)
  • karakterene er gøyale fordi de er typete og har personligheter
     (Oppland Arbeiderblad 22.04.2017/24)