Det Norske Akademis Ordbok

reive

reive 
verb
BØYNINGreivet, reivet, reiving
UTTALE[ræi`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av reiv
BETYDNING OG BRUK
1 
mest om eldre forhold
 vikle svøp e.l. om (spedbarn)
 | jf. linde
EKSEMPEL
  • et reivet barn
SITATER
  • en stor, revet dreng
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 322)
  • saa reivet hun ungen
     (Per Mork Høstbrand 56 1918)
  • en mor, som steller, og linder, og reiver [barnet]
     (Hans E. Kinck Driftekaren 60 1908)
  • [fruen] viste hende tilrette med at bade og stelle og klæ og reve [den lille gutten]
     (Sigrid Undset Jenny 328 1911)
  • nå skal du vaske og reive barnet og legge ham i vogga
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
2 
vikle, binde (omkring, som dekke, forbinding e.l.)
; tulle inn i
; forbinde
SITATER
  • [hun hadde] en lang strømpe reivet om halsen [for heshetens skyld]
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 25 1917)
  • [de] revet [broren] i et aaklæde, og slik bar de ham op i morens seng
     (Sigrid Undset Korset 179 1922)
  • spjelke og reive benet
     (Knut Hamsun Men livet lever I 158 1933)
  • overført
     
    min tanke er jo fri og uten alskens teologisk press, og ikke reivet inn i gamle bleier av tro og krav
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 292)
  • hun [tar] koften av og reiver de stadig voksende brystene sine flate med remser av lintøy
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)