Det Norske Akademis Ordbok

svøp

svøp 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; svøpet, svøp
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
svøpet
ubestemt form flertall
svøp
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svø:p]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til svøpe
BETYDNING OG BRUK
tøy, klede som svøpes, vikles om noe, især lik
 | jf. liksvøp, omsvøp
1.1 
tøy, klede som svøpes, vikles om spedbarn
 | jf. reiv, barnesvøp
SITATER
  • et plagg til svøb for barnet
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 176)
  • [ullstoffet] vilde være godt il svøp
     (Sigrid Undset Kransen 329 1920)
UTTRYKK
(ligge) i svøp(et)
overført
 ennå (være) uutviklet
; være i sin første spede begynnelse
  • en kunstner i svøp
  • er vor kunst ei endnu ung og ny? Et barn i svøbet maa den endnu kaldes
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 118)
hylster
; dekkende lag (hinne)
SITAT
  • [Peer] tager en løg og plukker svøb for svøb af
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 223)
botanikk
 krets (en eller flere) av høyblad under en enslig blomst eller blomsterstand
 | jf. småsvøp, storsvøp