Det Norske Akademis Ordbok

innhylle

innhylle 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært, mest i perfektum partisipp
 hylle inn
 | jf. hylle
SITATER
  • fru Elvsted, indhyllet i et stort kastetørklæde
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 147 1890)
  • hele bygningen indhylles i en støvsky
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 339 1873)
  • [forandringen] rystede ogsaa Gabriele ud af det hylster, hvori hun havde indhyllet sig
     (Alexander L. Kielland Sne 102 1886)
  • de har innhyllet sig i sine sarrapes og ponchos
     (Per Imerslund Hestene står salet 16 1936)
  • ikke tåkelegg forbrytelsen ved å innhylle den i et høytidelig slør
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • mit åsyn [var] indhyllet i et skytisk mørke
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 354 1873)
  • ikke bare fjellene, men også fortiden er innhyllet i hvit tåke
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
  • tiden før verdenskrigen er indhyllet i en urolig og utydelig skumring
     (Sven Elvestad Professor Umbrosus 39 1922)
  • Berg [har] indhyllet sig i taushed
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 195)