Det Norske Akademis Ordbok

suge

suge 
verb
MODERAT BOKMÅLsuget, suget, suging
preteritum
suget
perfektum partisipp
suget
verbalsubstantiv
suging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt súga, i denne betydningen etter amerikansk-engelsk suck; se også sugende
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
trekke (noe) til seg gjennom munnen (eller gjennom nesen)
1.1 
patte
; die
1.2 
med små bevegelser klemme mellom tunge og gane eller leppene
; sutte
1.3 
muntlig
 utføre oralsex (på mann)
1.4 
refleksivt
1.5 
trekke inn (røyk av pipe, sigar, sigarett)
; patte
2 
trekke til seg
2.1 
ha (en bestemt) absorpsjonsevne
2.2 
trekke til seg (vann, gass, luft e.l.)
3 
dra, lokke til seg
3.1 
(lumskt, umerkelig) fortære, røve (kraft, evne e.l.)
; «tappe»
3.2 
litterært, om blikk, øye
 virke mystisk lokkende, dragende, hypnotiserende
3.3 
sjelden
 lokke, mane (frem, ut)
4 
muntlig, sjelden
 (på innpåsliten, inntrengende måte) bomme, tigge
5 
nysgjerrig, interessert, begjærlig oppta i seg (inntrykk)
; sluke
5.1 
tilegne seg (lærdom, kunnskap, viten e.l.)
6 
gi en ubehagelig, pinefull, smertefull (sult)fornemmelse
; verke, rive av sult, tørst, smerte
6.1 
verke
; smerte
; pine
7 
 muntlig
 være dårlig, elendig
; stinke
1 
trekke (noe) til seg gjennom munnen (eller gjennom nesen)
EKSEMPLER
  • ulven suger blodet av sitt bytte
  • suge ut giften av et ormebitt
SITATER
  • [begeret] har du [dvs. Jerusalem] drukket, ja suget ud
     (Jes 51,17 eldre oversettelse; 2011: tømme giftbegeret til bunns)
  • sug saften af disse frugter
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 423 1873)
  • [han] suget lungene fuld av sval, fugtig natteluft
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 263)
  • ogsaa jeg var mistelen lig, som suger af egen sin glands
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 30)
  • overført
     
    hele vort opblomstrende samfundsliv suger sin næring af en løgn
     (Henrik Ibsen En folkefiende 81 1882)
  • jf.
     
    når man er hos fotograf skal man suge inn kinnene samtidig som man legger hodet på skakke og smiler søtt
     (Tove Nilsen G for Georg 175 1997)
  • jeg suger i det lange røret og får munnen full av vin
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 11 2000)
  • [hun] sugde underleppa inn i munnen
     (Ingvild H. Rishøi Vinternoveller 59 2014)
UTTRYKK
suge tenner/tann
for å fjerne matrester mellom tennene
  • Sønstegård suger tann. Hun har det med å suge tann, men det er jo en liten ting
     (Cora Sandel Kranes konditori 16 1945)
  • jf.
     
    [han] suger seg i tennene
     (Laila Stien Noveller i utvalg 46 1996)
suge ut
utplyndre, utarme med ublu krav e.l.
 | jf. utsuge
  • den gamle, skjelvbente aagerkar! – raste han – som har suget ud bygden hele sin tid
     (Jonas Lie Gaa paa! 89 1882)
1.1 
patte
; die
EKSEMPEL
  • føllet suger moren
SITATER
  • vil du slaa ihjel de andre folungerne, saa jeg kan få suge alle hopperne et aar, skal du se, jeg skal bli stor og vakker da
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1866) 179)
  • suge mor si
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 147 1933)
  • har han [dvs. spedbarnet] sugd deg[?]
     (Ernst Orvil Hvit uro 6 1937)
  • det var en gutt, kraftig og rødsprengt, en sinnatagg på 16 merker som sugde moren etter få timer
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
UTTRYKK
suge av (sitt) eget bryst
finne ut, nå frem til ved selvstendig tenkning eller arbeid
; lære av personlig erfaring, studium e.l.
  • dette har du ikke suget af dit eget bryst
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1866) 63)
  • tror du mobben suger de tanker og meninger af sit eget bryst
     (Henrik Ibsen Samlede verker X 457)
  • han unnslår seg ikke for å plagiere bysbarnet Kielland, kan ikke suge alt av eget bryst
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
1.2 
med små bevegelser klemme mellom tunge og gane eller leppene
; sutte
EKSEMPLER
  • suge på et sukkertøy
  • suge på tommelen
SITATER
  • [dere] suged sukker
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 5)
  • Vivi suger på fingeren og tuller på en hårlokk
     (Herbjørg Wassmo Reiser LBK 1995)
  • hu har pikken min i handa og stryker over’n og slikker på’n og suger på’n
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 76 1978)
  • det er så mange ting han ikke får lov til å gjøre. Slikke og suge på brystene hennes for eksempel
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
UTTRYKK
suge på
overført
 smake på, tygge på (før en bestemmer seg, uttaler seg e.l.)
  • den store mund, der altid ligesom sugede paa, hvad han mente
     (Jonas Lie Gaa paa! 158 1882)
suge på totten
se tott
suge på labben
se labb
suge på karamellen
se karamell
1.3 
muntlig
 utføre oralsex (på mann)
 | jf. slikke
SITATER
  • du kan ikke knulle meg her, det blir for masete, hvisket hun. – La meg få suge deg. Det er greiest
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • overført
     
    Norge krøyp for amerikanera. [Statsministeren] sugde kukken på [presidenten]
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 276 1987)
     | opptrådte politisk servilt
1.4 
refleksivt
UTTRYKK
suge seg fast
om snyltende dyr eller plante
 ved hjelp av sugeorgan (sugeskive, sugefot) feste seg, hefte seg til annen organisme eller til (fast) underlag
suge seg inn
gradvis, langsomt trenge, trekke seg inn (i blod, organisme e.l.)
suge seg sammen
om munn, lepper
 trekke seg sammen, presses sammen (som for å smake, smatte på noe e.l.)
1.5 
trekke inn (røyk av pipe, sigar, sigarett)
; patte
 | jf. smatte på
SITATER
  • [han] suget sig hulkindet paa den tætte snadden
     (Norsk kalender 167 Hans E. Kinck 1895)
  • han suget på sigaretten, inhalerte
     (Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)
  • [han] stirrer ut i luften og suger på sigaretten
     (Anne B. Ragde Dr. Zellwegers gave LBK 2002)
2 
trekke til seg
SITATER
  • [skuten] var gissen og sugede vand
     (Jonas Lie Rutland 7 1880)
  • græsset [i finnskoene] suger al fugtighed til sig
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 1 1897)
  • mye av [vannet] ble suget opp av den solsvidde leirjorden
     (Axel Jensen Ikaros 157 1957)
  • i adjektivisk presens partisipp
     
    korkparkett er et noe mer sugende underlag enn vanlig bordgulv og krever derfor flere lakkstrøk for å gi en blank, glatt overflate
     (Forbrukerrapporten 1963/nr. 2/34)
  • overført
     
    jeg sugde til meg det jeg kunne få av instruksjon
     (Helene Olafsen En om dagen 5 2022)
2.1 
ha (en bestemt) absorpsjonsevne
EKSEMPEL
  • bleien, kluten, svampen suger godt
2.2 
trekke til seg (vann, gass, luft e.l.)
EKSEMPLER
  • pumpen vil ikke suge
  • fyllepennen suger ikke blekk
  • støvsugeren suger godt
3 
dra, lokke til seg
EKSEMPEL
  • Oslo suger til seg folk fra provinsen
SITATER
  • har de ikke suget gode evner til sig og lagt dem øde
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 61)
  • det er enkelte mennesker som suger til seg dyr
     (Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 28 2023)
3.1 
(lumskt, umerkelig) fortære, røve (kraft, evne e.l.)
; «tappe»
SITATER
  • det er en tro, som suger heltens kraft
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 298)
  • da lærdommen strømmet ind i deres hjærne suget den synet ut av deres øine
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 223 1915)
  • skatter så høie, at de suget blodet af folk
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 77 1923)
3.2 
litterært, om blikk, øye
 virke mystisk lokkende, dragende, hypnotiserende
SITAT
3.3 
sjelden
 lokke, mane (frem, ut)
SITAT
  • «suge» tonen ut av instrumentet
     (Nationen 1933/238/2/5)
4 
muntlig, sjelden
 (på innpåsliten, inntrengende måte) bomme, tigge
EKSEMPEL
  • suge noen for en sigarett
5 
nysgjerrig, interessert, begjærlig oppta i seg (inntrykk)
; sluke
SITATER
5.1 
tilegne seg (lærdom, kunnskap, viten e.l.)
SITAT
  • [min sjel] suger svundne dyders træk, suger svundne lasters skræk op af pergamentens blæk
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 17)
6 
gi en ubehagelig, pinefull, smertefull (sult)fornemmelse
; verke, rive av sult, tørst, smerte
SITATER
  • hun var saa sulten, at det suget for bringen
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 91 1915)
  • i adjektivisk presens partisipp
     
    en sugende ustillelig tørst
     (Hans E. Kinck Præsten 198 1905)
  • sugende slit under bringen
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 104 1895)
  • en følelse inne i kjønnet som var til å bli gal av, en blanding av smerte og suging
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 52 1966)
6.1 
verke
; smerte
; pine
SITAT
  • å, om De vidste, hvor det [såret] kan suge og svie iblandt
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 137 1892)
7 
 muntlig
 være dårlig, elendig
; stinke
 | jf. bånn i bøtta
SITATER
  • den bursdagen din sugde skikkelig, freste Marius
     (Arne Svingen De tøffeste gutta 177 2003)
  • jeg suger i basketball
     (Frode Øverli Pondus. Flat firer 16 2004)
  • livet suger
     (Charlotte Glaser Munch Alene sammen 211 2004)