Det Norske Akademis Ordbok

bånn

Likt stavede oppslagsord
bånn 
substantiv
BØYNINGen; bånnen, bånner
UTTALE[bån:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dialektal uttaleform av norrønt botn; se botn; tilsvarer bunn
BETYDNING OG BRUK
muntlig, i de fleste betydninger
 | se bunn
SITATER
  • i bånn av bakken lå det en stor by
     (Dag Solstad Genanse og verdighet LBK 1994)
  • et konjakkglass med en slant igjen i bånn
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
  • bremsepedalen var i bånn
     (Stig Holmås Kondoren LBK 1994)
UTTRYKK
(trå) gassen/klampen i bånn
(gi) full gass
 | jf. bånn gass
  • det blir klampen i bånn for å rekke fergen
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
samling i bånn
 (uttrykket var Ole Reistads ordre til militærpatruljen han ledet under OL-konkurransen 1928, om at de skulle møtes i bunnen av bratthenget, der rennet ble avsluttet; den norske patruljen lå bak finnene da kommandoen ble gitt, men kom først i mål)
overført
 (feilaktig brukt om) det å ta fatt på nytt etter et nederlag
bånn i bøtta
absolutt lavmål
; elendig
  • maten var bånn i bøtta
få snøret i bånn
se snøre