Det Norske Akademis Ordbok

stål

Likt stavede oppslagsord
stål 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; stålet, stål
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
stålet
ubestemt form flertall
stål
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stå:l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stál; i denne betydningen opprinnelig om stålranden i en egg; i denne betydningen via månsing stål, av samme opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
legering av jern og karbon med opptil 2,1 prosent karbon
1.1 
i sammenlignende uttrykk med tanke på utseende, farge, karakter ved sansefornemmelse e.l.
1.2 
overført eller i sammenlignende uttrykk med tanke på hardhet, seighet, smidig kraft
1.3 
overført
 (i uttrykk for) motstandskraft, viljekraft, energi
1.4 
brukt adjektivisk som førsteledd i sammensetninger
 som er sterk (som stål)
2 
metonymisk
 stykke, gjenstand eller redskap(sdel) av stål
2.1 
i folketro
 (stikkende eller skjærende redskap) av stål, som tenkes å kunne verne mot eller bryte trolldom
2.2 
poetisk
 stikkvåpen eller huggvåpen, særlig dolk, kniv eller sverd
2.3 
poetisk
 rustning, panser(plater) av jern
3 
muntlig
 penger
; gryn
4 
dialektalt
 opphøyd linje langs midten av ståman, dannet ved at hårene klippes kortere på hver side
1 
legering av jern og karbon med opptil 2,1 prosent karbon
 | jf. armeringsstål, båndstål, stangstål
EKSEMPLER
SITATER
  • engang i en snever vending jeg øged mine dages mål ved bistand af det svenske stål
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 128)
  • rensdyr-skyttens riffle stjal jeg, har den ladt med sølv og stål
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 265)
  • en moderne slukstang av stål
     (Max Mauser Fetisj 176 1937)
  • legeringer som gjorde at stålet ikke rustet
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 46 1943)
  • på laboratoriet oppfant de stadig nye stoffer, som var lettere enn nylon og sterkere enn stål
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • [leilighet] med børstet stål og funkismøbler
     (Jonny Halberg En uskyldig tid 121 2002)
  • det storslagne byggverket i glass og stål, reist som vern om ruinene av Hamars gamle domkirke
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
  • [kaffe]maskinen i blankt stål
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
  • folk flest ser på messing som «koseligere» enn stål
     (Torgrim Eggen Pynt 355 2000)
  • overført
     
    slaa vagt om den hellige prosa! Det er at smi i staal, alle feil kommer ubarmhjertig i dagen
     (Olaf Benneche Og nye leirbaal tændtes – 24 1925)
1.1 
i sammenlignende uttrykk med tanke på utseende, farge, karakter ved sansefornemmelse e.l.
SITATER
  • himmelen bliver blaa og kold som staal
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 91 1865)
     | jf. stålblå
  • havet laa blankt som staal … ikke den svageste dønning bølgede det
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 199)
  • fra takene hang lange, blaalige isdolker, som skinnet og luet som staal
     (Erik Lie Naadigherren 1 1921)
  • som smil og som stål blir de øine som ser!
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 127 1929)
  • overført
     
    et smiil jeg ogsaa har koldt som staalet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 19)
1.2 
overført eller i sammenlignende uttrykk med tanke på hardhet, seighet, smidig kraft
EKSEMPEL
  • muskler som (av) stål
SITATER
  • sætte sig et mål og drive det igennem som flint og stål
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 168)
     | jf. flint
  • han vaagned stærk som staal
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 376)
  • hjerter af staal
     (Jonas Lie Gaa paa! 94 1882)
  • jeg tok litt fastere om lemmet hans og kjente hvor usannsynlig steinhardt det var – som stål
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 86 1966)
  • jeg hadde stemmebånd av stål
     (Liv Ullmann Forandringen 221 1976)
  • glødende jernbjelker faller ned i hodet på folk fra redningsbrigadene. De må ha nerver av stål
     (Olav Angell Oslo i skumring 175 1991)
1.3 
overført
 (i uttrykk for) motstandskraft, viljekraft, energi
SITATER
  • det har været stål i de karene – en Parry, en Franklin
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 482 1897)
  • den stille venlige og værdige fyren var omskapt; han var stål og flint og bust
     (Peter Egge Inde i Fjordene 142 1920)
  • hans mine var alvorlig og hans holdning som støpt i staal
     (Erik Lie Naadigherren 96 1921)
  • [tanken] satte staal i ham
     (Jonas Lie Thomas Ross (1920) 143)
     | jf. stålsette
  • – Hun har greiet at sætte staal i ham, hun, tok doktoren i høit
     (Hans E. Kinck Ungt folk 82 1924)
  • mine øyne er ikke laser, min hånd er ikke stål, – hva skal jeg stille opp mot verden?
     (Tove Lie Verden er Goliath 7 1971)
1.4 
brukt adjektivisk som førsteledd i sammensetninger
 som er sterk (som stål)
 | jf. stålkondis, stålkontroll, ståltro
2 
metonymisk
 stykke, gjenstand eller redskap(sdel) av stål
 | jf. borstål, dreiestål, skruestål, skøytestål, strykestål
SITATER
  • det gaadefulde staal [kompassnålen], som ham [sjømannen] sikkert leder hjem
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIV 189)
  • slæggen blev varm, staalet stuvedes, pennen blev sløv
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 222 1917)
  • smukke stik i staal og kobber av fremmede stæder
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 80 1923)
  • kalosjene … skulle spare stålet for rifter på den korte strekningen mellom garderoben og isen
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
     | skøytestålet
2.1 
i folketro
 (stikkende eller skjærende redskap) av stål, som tenkes å kunne verne mot eller bryte trolldom
EKSEMPEL
  • legge stål i vuggen
SITAT
UTTRYKK
kaste stål over
beskytte mot eller bryte trolldom
2.2 
poetisk
 stikkvåpen eller huggvåpen, særlig dolk, kniv eller sverd
SITATER
  • det blanke staal han viste
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 103)
  • [han har] sex tommer stål i brystet. Jeg fældte ham med min venstre hånd
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 171 1874)
  • velsignede morgen, da Gudsrigets tunger traf jorden som flammende stål!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 258)
  • staalet randt i, og hans øjes væld sank som et lyn i natten
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 92)
  • staal mod staal
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 33)
     | hardt mot hardt
  • der kvæsses staal, og der smedes rænker
     (Jonas Lie Faustina Strozzi (1920) 233)
  • Lavrans [lot] hellere staalet skifte retten mellem sig og den som hadde spilt dit liv
     (Sigrid Undset Kransen 248 1920)
     | Lavrans ville heller avgjøre saken med kamp med skarpe våpen, jf. skifte rett/retten
  • riflen hadde jeg tatt ut av lærfutteralet … Det var godt å ta i det kolde stålet
     (Per Imerslund Hestene står salet 110 1936)
  • overført
     
    ordene, de faa, enkle, jog som staal gjennem hende
     (Jacob B. Bull Jutulskaret 109 1909)
2.3 
poetisk
 rustning, panser(plater) av jern
 | jf. ridderstål
SITATER
  • kæmper i stål og plade
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 52)
  • er hjertet koldt, som staalet om din hærd
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 267)
  • den graalysingens ridder i staal
     (Hans E. Kinck Spanske høstdøgn 80 1912)
  • Aasmund saa ikke grannt benene, men de tyktes og være klædd i staal
     (Olaf Benneche De bønder af Raabygdelag 196 1913)
3 
muntlig
 penger
; gryn
SITATER
  • fatter’n til Pelle kjøpte bil til sin sønn. Han har ikke halvparten av de ståla du tjener
     (Ulf Gleditsch Freske folk på frihjul 10 1958)
  • sløy jobb. Tett med stål
     (Axel Jensen Line 231 1959)
  • det lå sinnssvakt mye stål i potten
     (Ingvar Ambjørnsen Den siste revejakta 81 1983)
  • mutter hadde jobba og slitt for disse stålene
     (Ingvar Ambjørnsen Døden på Oslo S 8 1988)
4 
dialektalt
 opphøyd linje langs midten av ståman, dannet ved at hårene klippes kortere på hver side
SITAT
  • det var en rød liten gamp; han fik det helgedags-paafund imorges at klippe «staal» midt etter fakset
     (Hans E. Kinck Fra Fonneland til Svabergssveen 35 1922)