Det Norske Akademis Ordbok

stålblå

stålblå 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
(grå)blå som (blankt, anløpet) stål
 | jf. jernblå, stålgrå
SITATER
  • staalblaa svendeflokk
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 325)
     | stålkledd
  • det stålblå hav
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 209)
  • [folkene innpå Finnskogen] bor i en avkrok av verden med stålblå åser i alle synsrender
     (Carl Vestaberg Rev 7 1929)
  • det tynne skinnet på slangefisken var blåfiolett på ryggen og stålblått under
     (Thor Heyerdahl Kon-Tiki ekspedisjonen 84 1948)
  • [han] naglet så å si det frekke fruentimmeret til veggen med det stålblå blikket sitt
     (Finn Havrevold Skredet 323 1949)
  • skurer av hagl som trommet over bilen og spratt på veien og farget landskapet stålblått
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene 299 1992)
  • solen skinte fra stålblå himmel
     (Erika Fatland Høyt 234 2020)