Det Norske Akademis Ordbok

flint

flint 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; flinten, flinter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flinten
ubestemt form flertall
flinter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flint]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk flint, svensk flinta, tysk Flint, engelsk flint; jf. også norrønt flettugrjót 'flintestein'; beslektet med flis og splint
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 flat skive eller splint av stein eller metall
UTTRYKK
fly i flint
1 
i eventyr, om troll
 bli forvandlet til stein ved å overraskes av solen
  • jf.
     
    en sol som slog i flint de samme trolde
     (Henrik Ibsen Digte 201 1875)
  • jeg flyr i flint som et trold ved den stigende sol
     (Hans E. Kinck Emigranter 64 1904)
2 
overført
 fare opp i raseri
  • det er saa ubillig og galt helt igjennom, at en mest kunde fly i flint!
     (Gabriel Scott Kilden 121 1918)
  • han flyr i flint hver gang han griper noen i [å] gå på slang
     (Tove Nilsen G for Georg 116 1997)
  • han ville fly i flint hvis han fikk vite at hun gikk på møte
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
SITATER
  • jeg er så sindt, at jeg kunde knuse stene. Hu, jeg kunde æde flint
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 23)
  • endda står De hård som flint!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 43)
  • bergverker av den mest uknuselige flint
     (A-magasinet 31.03.1927/12 Ejlert Bjerke)
  • jordbruksredskap og våpen var laget av flint og stein
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • skalken i brødboksen var hard som flint
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
2.1 
flintestein i, som fyrtøy
SITATER
  • hvor løftende dog, at sætte sig et mål, og drive det igennem som flint og stål
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 168)
  • flinten [ville ikke] slippe en elendes gnist
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 129 1916)
  • nå slår hun ild med en bit flint mot stålet i beltespennen sin
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
foreldet
SITAT