Det Norske Akademis Ordbok

gryn

gryn 
substantiv
BØYNINGet; grynet, gryn
UTTALE[gry:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form gryn, av gammeldansk gryn, tilsvarer av norrønt grjón; denne betydningen også i dansk
BETYDNING OG BRUK
1 
avskallet (iblant grovknust eller presset) korn, brukt til grøt, i suppe e.l.
 | jf. bygg-gryn, havregryn, helgryn, halvgryn
SITATER
  • de, som kom saa langt, at de kom frem [til trollslottet], laa der baade dræbte og plukkede saa smaa som gryn
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 180)
  • Ester slipper sildebiter, opphakkete gulrøtter, poteter og gryn oppi kraften i gryta
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • så heller han melk over grynene og begynner å spise
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
  • [koke] til grynene tykner
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 17 2022)
UTTRYKK
ikke et gryn
muntlig
 ikke det minste
; ikke det spor
  • [de pengene] som taleren dog ikke havde seet et gryn til
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 65)
1.1 
liten kornlignende partikkel
2 
mest dialektalt
 (kjøtt)suppe med helgryn
 | jf. betagryn, kjøttgryn, sildegryn
3 
muntlig
 svært lite barn
SITATER
  • menneske, mylrets spædeste gryn
     (Hans E. Kinck Driftekaren 83 1908)
  • [han var] veldig liten. Bare grynet
     (Arbeiderbladet 1950/161/3/5)
3.1 
spøkefullt
 ung dame
; jente
SITAT
  • grynet heter Jane
     (Ulf Gleditsch Teenage til tusen 83 1958)
4 
muntlig, bare i flertall
 penger
SITATER
  • det måtte selvfølgelig foregå i en bydel … hvor vi antok at folk hadde gryn
     (Einar Rose Rose-boka 28 1941)
  • de Gaulle mangler gryn
     (VG 1960/44/7/3–4)
  • stakkars Olafsen som du lurte alle disse gryna fra
     (Torfinn Haukås Søndag i Andorra 48 1977)
  • du er jo stinn av gryn
     (John Ege Dominoklubben LBK 1995)
  • hun var selv god for noen gryn, men ønsket absolutt ikke å prale med dem
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)