karbon
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; karbonet, karboner 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
karbonet
ubestemt form flertall
karboner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karbo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk carbone, av latin carbo (genitiv carbonis) 'kull'; jf. også karbon; i denne
betydningen forkortet form av karbondoiksid
BETYDNING OG BRUK
1
kjemi
ikke-metallisk, svart grunnstoff som finnes i flere modifikasjoner
(grafitt, diamant, fulleren, nanorør, grafen) og som forekommer i alle organiske stoffer
| kjemisk symbol C
SITAT
-
teflon, belegget som hindrer maten å svi seg fast i kjeler og stekepanner, består av fluor og karbon(Eivind Torgersen Hele verden i lomma 35 2019)
2
særlig brukt som førsteledd i sammensetninger
| jf. karbonfangst, karbonlagring
SITATER
-
steinsopp og traktkantarell er god mat, men de spiller også en nøkkelrolle for at karbon fra atmosfæren blir lagret i skogsjorda(Arnodd Håpnes Trær i Norge 30 2017)
-
hele åtte prosent av karbonet i verdens skoger befinner seg i død ved(Anne Sverdrup-Thygeson Skogen 62 2023)
-
til sammen inneholder jorden omtrent 2 300 gigatonn karbon(Marius Timmann Mjaaland et al. (red.) Antropocen 39 Dag O. Hessen 2024)