Det Norske Akademis Ordbok

støte

støte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstøtte, støtt, støting
preteritum
støtte
perfektum partisipp
støtt
verbalsubstantiv
støting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stø:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form støde (med norsk -t-), av gammeldansk støtæ, tilsvarer norrønt steyta; i denne betydningen fra tysk stoßen
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
(plutselig) stikke, renne, drive (især spiss gjenstand) (inn i, gjennom)
1.1 
matlagning
 behandle i morter
; knuse
2 
(kraftig, plutselig) skyve, puffe
2.1 
matlagning, bakerfag
 trykke deig sammen (slik at gass som er utviklet i den, siver ut)
2.2 
snekkerfag
 høvle endeflate
3 
med adverbial bestemmelse
 dytte, komme (borti)
; tørne
3.1 
om fartøy
 treffe, kollidere med grunn eller mot land (og dermed bråstanse)
4 
fornærme
; såre
; krenke
4.1 
i adjektivisk presens partisipp
 som vekker uvilje, virker fornærmende
4.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 (lettere) fornærmet eller såret
5 
litterært
 bevege seg rykkvis, støtvis
5.1 
snakke støtvis
; stamme
6 
blåse kort og kraftig
1 
(plutselig) stikke, renne, drive (især spiss gjenstand) (inn i, gjennom)
SITATER
  • du stødte sværdet i din broders bryst
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 199)
  • jeg skulde støde dolken i mit hjerte
     (Henrik Ibsen Catilina 57 1875)
  • den gamle stødte forbitret sin stok i jorden
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 210)
  • han stødte riveskaftet saa haardt mod marken, at riven stod
     (Hans Aanrud Fortællinger I 5 1923)
  • uten objekt
     
    Jon fant en stilling der han kunne legge kraft i kniven, støtte til
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • uten objekt
     
    skrikende kastet han seg fram mot fienden og hogde og støtte og slo om seg
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
1.1 
matlagning
 behandle i morter
; knuse
 | jf. støter
SITATER
  • støter du den dumme i morteren og knuser ham sammen med kornet, går dumheten likevel ikke av ham
     (Ordsp 27,22)
  • så støter de indigo til pulver i morteren på kjøkkenet
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
2 
(kraftig, plutselig) skyve, puffe
EKSEMPEL
SITATER
  • du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp
     (Sal 55,24; 2011: styrt dem ned i den dype graven!)
  • et gjerde der støtes om
     (Sal 62,4; 2011: en lutende vegg)
     | støte overende; jf. omstøte
  • hårdt støtte du [min fiende] mig for at jeg skulde falle
     (Sal 118,13; 2011: de presset meg hardt)
  • [dikteren] som i lidet folk er født, hen i verdens hjørne stødt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 406)
  • vinduet i baggrunden stødes op
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 93 1874)
  • overført
     
    der var så meget uhyggeligt hos dig, spas og spot, som stødte mig tilbage
     (Henrik Ibsen De unges forbund 34 1874)
  • hvem støder sin baad fra land, naar en kvinde vinker med hvid haand, og huset staar aabent bag hende?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 127)
  • overført
     
    [De] gør en god gærning … mod mig ved ikke at støde mig bort
     (Bjørnstjerne Bjørnson Leonarda 68 1879)
  • [han] sparket til [hunden] og støtte til gutten
     (Sigrid Undset Sankt Halvards liv, død og jertegn 190 1925)
  • uten objekt
     
    [hun] støtte fra med åra
     (Herbjørg Wassmo Huset med den blinde glassveranda 180 1981)
  • han [ligger] med det ene benet bøyd, mens det andre støter foten mot sengegjerdet
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
  • [han] støter nøkkelen inn i nøkkelhullet
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • uten objekt
     
    han holder hoftene hennes i et fast grep og støter inn i henne
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
UTTRYKK
støte ut
1 
især overført
 ekskludere, utelukke (fra fellesskap)
; utstøte
  • den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut
     (Joh 6,37; 2011: vil jeg aldri støte bort)
  • [bispen] støtte [drapsmannen] ut av kirken
     (Sigrid Undset Kransen 101 1920)
     | ekskommuniserte ham, lyste ham i bann
  • støte ut liberale kristne eller liberal teologi
     (Dagbladet 1922/188/4/4)
2 
frembringe (lyd ved å støte ut luft)
  • hun støtte ut en latter som lød som en hoste
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • en tenorsaksofonist løfter hornet … og støter ut bilhornlyder
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)
3 
om kropp, organ
 skyve, presse ut (noe)
 | jf. utstøtning
  • det hender at livmoren støter spiralen ut igjen
     (helsenett.no 11.01.2006)
støte fra seg
1 
overført
 (ved sin oppførsel) få andre til å unngå en, ikke ønske å omgås en
  • jf.
     
    [komponisten Horneman] sidde inde med elektriske kræfter, der som bekjendt både trækker til og støder fra
     (Edvard Grieg Artikler og taler 106)
  • han havde forarget og støtt fra sig alle
     (Bernt Lie Mot Overmagt 270 1907)
  • han hadde greid å bli uvenner med alle, alle hadde han greid å støte fra seg med den giftige tungen sin
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
2 
om kropp, organ
 ikke oppta i seg eller inngå i naturlig forbindelse med
  • hver dag livet ut må han ta immundempende medisiner for å forhindre at kroppen støter fra seg de nye lungene
     (Dagbladet 15.10.2007/8)
2.1 
matlagning, bakerfag
 trykke deig sammen (slik at gass som er utviklet i den, siver ut)
SITAT
  • fiskekjøttet males 2 ganger med potetesmelet og saltet, has så i et stort fat, hvori deigen støtes til den blir seig
     (Gudbrandsdølen 05.10.1934/6)
2.2 
snekkerfag
 høvle endeflate
 | jf. støthøvel
3 
med adverbial bestemmelse
 dytte, komme (borti)
; tørne
 | jf. kollidere
SITATER
  • [Julian] vender sig og støder imod den bortgående blinde
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 21 1873)
  • human er tiden; folk må mødes, ej bums imod hinanden stødes
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 145)
  • [han kommer] til at støde til et skjold, saa det falder klirrende om
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 73)
  • baaden stødte mod støen
     (Jonas Lie Gaa paa! 84 1882)
  • [hun skulde ikke] støde sin fod på nogen sten
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 176 1899)
     | etter Matt 4,6
  • skroget støtte mot stein
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • [han] støter borti gelenderet
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • overført
     
    bevisstheten om det nesten umulige i å skape noe helt og genuint nytt, som støter mot lengselen etter å skape nettopp det
     (Morten Harry Olsen Naken for leseren, naken for Gud LBK 1997)
  • spaden støtte mot noe hardt
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
UTTRYKK
støte an (mot)
overført
 være i strid med
; komme på kollisjonskurs med
; kollidere med
  • støte an mot reglene for god tone
  • et sådant jernbaneanlæg vilde støde an imod byens vigtigste interesser
     (Henrik Ibsen Samlede verker VIII 178)
  • [Trygve Brattelis] natur gir et inntrykk av solid tilforlatelighet som gjør det mulig for ham å opptre flinthardt uten direkte å støte an
     (Per Lønning Til Borg fra Bergen 183 1971)
støte sammen
1 
kollidere
  • skipene støtte sammen i tåken
  • lyden av fall idet to spillere støter sammen
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 48 1994)
  • overført
     
    han og bestyreren støter sammen … Det er Swensen mot Brinch
     (Dag Solstad Medaljens forside 121 1990)
2 
(tilfeldig) møtes, treffes
  • de to fløie [av altergjester] var stødt sammen foran kirkens midtgang
     (Hans Aanrud Fortællinger III 44 1923)
  • [det ble] en mulighed for at hun og min søn kunde støde sammen
     (Henrik Ibsen De unges forbund 62 1874)
  • av og til … støtte blikket vårt sammen, jeg ble svett i hendene og nappet til meg blikket igjen
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 44 2016)
3 
sjelden
 ligge tett opp til, grense mot hverandre
  • de sider [av kvernsteinene] som stødte sammen
     (Hans Aanrud Fortællinger III 41 1923)
støte på
overført
 (tilfeldig, uventet) treffe på
  • efter vel en times ridt stødte vi på flere hundrede indfødte
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 295)
  • dette foretagende lader til at skulle støde på vanskeligheder
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 196 1877)
  • i råkene fandt vi en mængde algeklumper, slige som vi ofte tidligere har stødt på
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 401 1897)
  • byen var jo ikke så stor, så de kunne ikke unngå å støte på hverandre
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 81 1992)
  • [artikkelen] ligger på et argumentasjons-og refleksjonsnivå skyhøyt over det man vanligvis støter på
     (Dag Solstad 14 artikler på 12 år 33 1993)
  • tilfeldige bekjente, som man jo stadig støter på
     (Dag Solstad T. Singer 20 1999)
støte på grunn
treffe, kollidere med grunn eller mot land (og dermed bråstanse)
; grunnstøte
støte til
1 
nå sjelden, særlig om hæravdeling e.l.
 slutte seg til
  • [nye flokker] støtte til den hopen, han var i, og det blev en talløs skare
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 58)
2 
ligge inntil
; grense til
 | jf. tilstøtende
  • kammeret, som stødte til køkkenet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 110)
  • de arealer som støter til Oslo og som Oslo trenger til avhjelp av bolignøden
     (Verdens Gang 21.06.1946/8)
  • innenfor Kirkeveiringen skal eier av grunn som støter til gate, vei eller plass gjøre fortauet utenfor sin eiendom ryddig for sne så snart den er falt
     (Aftenposten Aften 26.03.1987/10)
  • jeg har i dag snakket med samtlige grunneiere som støter til Gnr/bnr 39/1 på Eikli sør
     (Ringerikes Blad 08.05.2018/2–3)
3 
sjelden
 tilstøte
; hende
  • Jesus Maria! Om der var stødt hende noget til
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 66)
  • uten indirekte objekt
     
    uheld af forskellig slags stødte til
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 129 1877)
støte opp til
især om uteareal og bygning
 grense til
  • flya stødte i sydøst umiddelbart op til indlandsisen
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 195 1903)
  • fisket i Nordsjøen og områder som støter opp til de britiske øyer
     (Verdens Gang 06.07.1946/10)
  • bygningene som støter opp til politikammeret
     (VG 08.02.1973/14)
støte opp
jakt
 (plutselig, av vanvare) jage opp
  • [jeg begynner] at støde op fugl
     (Knut Hamsun Rosa 176 1908)
3.1 
om fartøy
 treffe, kollidere med grunn eller mot land (og dermed bråstanse)
SITAT
4 
fornærme
; såre
; krenke
SITATER
  • det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noget som din bror støter sig ved
     (Rom 14,21; 2011: som fører din bror til fall)
  • Fru Maja (lidt stødt og ilde berørt)
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 34 1899)
     | i sceneanvisning
  • han vilde ikke støte hende ved at være ugjæstfri
     (Bernt Lie Mot Overmagt 196 1907)
  • jf.
     
    det gjorde Maggi oprigtig ondt, at dr. Aagot var stødt paa hende for denne historie
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 272 1914)
  • man skal ikke gi lover som støter den socialistiske del av folket
     (Aftenposten 1934/384/2/1)
  • jeg er hele tiden redd for å si noe som kan støte henne
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)
UTTRYKK
støte noen for hodet
se hode
støte noen på mansjetten(e)
se mansjett
4.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
støtende
 som vekker uvilje, virker fornærmende
 | jf. støtende
EKSEMPEL
  • virke støtende på
SITATER
  • det norske theatersprog er raat og stødende
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 267)
  • det maatte være stødende for en ældre mand at lade sig vise tilrette af et ganske ungt menneske
     (Alexander L. Kielland Novelletter 76 1879)
  • det virket støtende på ham at en mann over 50 år snakket om døden
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 56 1992)
4.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
støtt
 (lettere) fornærmet eller såret
SITATER
  • det var ikke langt fra at præsten følte sig lidt støtt
     (Alexander L. Kielland Nye Novelletter 123 1880)
  • [professorer] som blei støtt hvis de ikke blei titulert professor når man henvendte seg til dem
     (Dag Solstad Roman 1987 137 1987)
  • jeg hørte at mannen ble støtt og såret
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
5 
litterært
 bevege seg rykkvis, støtvis
SITATER
  • båden støder fra land
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 51)
  • [skipet] stødte og stampede i braadsjøerne
     (Jonas Lie Samlede Digterverker II 158)
  • jeg blev sved, og jeg følte blodet støde heftigt gjennem aarene
     (Knut Hamsun Sult 110 1890)
     | jf. pulsere
  • [han hadde] redet paa en stødende gammel mær to mile derinde paa skogen
     (Jonas Lie Niobe 275 1893)
  • [divisjonen] støter gjennem fiendtlige linjer
     (Aftenposten 1943/581/1/4)
  • han hørte pusten støte gjennom brystet
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)
5.1 
snakke støtvis
; stamme
SITAT
  • han stammet og støitet naar han skulde føre ordet i en forsamling
     (Johan Bojer Samlede verker I 87)
6 
blåse kort og kraftig
SITATER
  • tys, hvor de støde i solebasun!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 96)
  • [han] støder i luren saa det skralder i fjeldene
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 166)
  • smeden fnøs og stødte gjennem næsen
     (Thomas Krag Ada Wilde 236 1896)
  • de lot skorsteinen [på dampskipet] støte fram en hilsen
     (Dag Solstad Medaljens forside 181 1990)