Det Norske Akademis Ordbok

pulsere

pulsere 
verb
BØYNINGpulserte, pulsert, pulsering
UTTALE[pulse:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin pulsare, grunnbetydning 'slå, støte'; jf. tysk pulsieren
BETYDNING OG BRUK
medisin, om hjerte, årer, blod
 slå (rytmisk)
; bevege seg rytmisk
SITAT
overført
 være i livlig bevegelse, i travel virksomhet (av en viss rytmisk karakter)
SITATER
  • der nede [under dekk] pulserer livet frit
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 495 1897)
  • det pulserende liv
     (Henrik Ibsen En folkefiende 156 1882)
  • noe forferdelig ondt og blodig som pulserte i dypet av hans erindring
     (Axel Jensen Ikaros 93 1957)
rytmisk vokse og avta i intensitet
EKSEMPLER
  • en pulserende stjerne
  • pulserende strøm