Det Norske Akademis Ordbok

kollidere

kollidere 
verb
BØYNINGkolliderte, kollidert, kollidering
UTTALE[kolide:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin collidere, av kol- og laedere 'skade, gjøre skade på, såre'
BETYDNING OG BRUK
1 
støte sammen
; tørne sammen
 | jf. frontkollidere
EKSEMPLER
  • to biler kolliderte i rundkjøringen
  • en lastebil kolliderte med et tre
SITATER
  • det var «Gerd» som kolliderte med det finske seilskib
     (Tidens Tegn 1935/263/8/2)
  • hun har kollidert og kanskje hun er lam og må sitte i rullestol
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 106 1997)
2 
om interesser
 komme i strid, i konflikt
SITAT
  • i kraft av å være mennesker – som lever i samfunn der våre mål og interesser noen ganger kolliderer med andres – vil vi noen ganger komme i konflikt med andre
     (psykologtidsskriftet.no 2010)
2.1 
finne sted samtidig med
EKSEMPEL
  • fotballkampen kolliderer med et annet arrangement
SITAT
  • for å unngå at en planlagt norsktentamen skulle kollidere med Justin Bieber-konsertene på Telenor Arena om to uker, ble tentamenen ved alle fem ungdomsskolene i Ålesund flyttet en uke frem
     (aftenposten.no 04.04.2013)