kollidere
verb
MODERAT BOKMÅLkolliderte, kollidert, kollidering 
preteritum
kolliderte
perfektum partisipp
kollidert
verbalsubstantiv
kollidering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kolide:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
støte sammen
; tørne sammen
| jf. frontkollidere
EKSEMPLER
-
to biler kolliderte i rundkjøringen
-
en lastebil kolliderte med et tre
SITATER
-
det var «Gerd» som kolliderte med det finske seilskib(Tidens Tegn 1935/263/8/2)
-
hun har kollidert og kanskje hun er lam og må sitte i rullestol
2
om interesser, syn, hensyn e.l.
komme i strid, i konflikt
SITATER
-
[Caterina Sforzas] personlige liv som kvinde … kolliderer med stillingen som statsoverhoved
-
i kraft av å være mennesker – som lever i samfunn der våre mål og interesser noen ganger kolliderer med andres – vil vi noen ganger komme i konflikt med andre(psykologtidsskriftet.no 2010)
-
to kolliderende natursyn: industrialismens ressursutnyttende logikk mot romantikkens vernetanke(Rune Slagstad Da fjellet ble dannet 196 2018)
2.1
finne sted samtidig med
EKSEMPEL
-
fotballkampen kolliderer med et annet arrangement
SITAT
-
for å unngå at en planlagt norsktentamen skulle kollidere med Justin Bieber-konsertene på Telenor Arena om to uker, ble tentamenen ved alle fem ungdomsskolene i Ålesund flyttet en uke frem(aftenposten.no 04.04.2013)