Det Norske Akademis Ordbok

støter

støter 
substantiv
BØYNINGen; støteren, støtere
UTTALE[stø:`tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av støte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som støter (noe)
 | jf. kulestøter
2 
foreldet
 gammel, utiltalende mann
 | jf. stodder
SITAT
3 
kort, tung stang som nederst er avrundet eller utformet som en kule, og som brukes til å knuse eller findele, støte fast stoff i morter
; pistill
SITAT
  • [støte] med støteren midt iblandt grynene
     (Ordsp 27,22)