speil
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; speilet, speil 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
speilet
ubestemt form flertall
speil
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spæil]
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
(innrammet) blank flate (av metall eller av glass med
metallisk belegg på baksiden) hvor det vises et bilde av det som befinner
seg foran flaten idet lysstråler som sendes mot den, kastes tilbake
; reflekterende flate, plate
1.1
blank, glatt overflate (særlig av vann) som reflekterer
lys tilbake
1.2
brukt som forsterkende førsteledd
i sammensetninger om noe som er svært blankt, glatt e.l.
2.1
noe som reflekterer, viser bilde av noe
2.3
litteraturvitenskap, litteraturhistorie, filologi, historie
litterært, didaktisk verk som inneholder samling av praktiske
råd, regler for høvisk og mønstergyldig oppførsel for herskere og
gode samfunnsborgere
3.2
om eldre forhold
sylindrisk trestykke eller propp i munningen på glattløpet kanon (for å hindre kulen i å
trille ut når kanonløpet vender nedover)
3.4
bunnflate på tallerken, asjett eller fat
1
(innrammet) blank flate (av metall eller av glass med
metallisk belegg på baksiden) hvor det vises et bilde av det som befinner
seg foran flaten idet lysstråler som sendes mot den, kastes tilbake
; reflekterende flate, plate
EKSEMPLER
-
blank, glatt som et speil
-
jeg ser deg i speilet
SITATER
-
en sofa med spejl over| i sceneanvisning
-
en og anden gang stansede han foran et speil og betragtede sig selv
-
overførtnu har jeg rakt Dem spejlet| nå kan De se hvem De egentlig er
-
hun stirrede ind i spejlet paa sig selv
-
speilet, det største i byen, nest fru Stordals
-
hun beveger hodet fra side til side, ser i speilet på håret som svinger lett rundt ansiktet
-
store speil i forgylte rammer
-
[de] sminker seg i speilet på flyplasstoalettene(Kathrine Nedrejord Forvandlinga 63 2018)
-
de store speilene i sminkeavdelingen er rammet inn av lyspærer(Linn Ullmann Jente, 1983 30 2021)
-
speil i taket(Ellen Krefting og Gard Paulsen Havet 315 2025)
UTTRYKK
se seg (selv) i speilet
1
speile seg (for å se hvordan man tar seg ut)
-
av og til så er jeg så dum at når jeg ser meg i speilet da blir jeg irritert(Lars Lillo-Stenberg (red.) deLillos komplett 25 Lars Lillo-Stenberg 2012)| fra sangen «Tøff i pyjamas»
-
han ser seg i speilet og peller på et eller annet på haken(Annette Münch Badboy: Steroid 157 2014)
-
[jeg] ser på meg selv i speilet, liker for én gangs skyld det jeg ser(Helene Uri Stillheten etterpå 48 2019)
2
overført
(bli nødt til å) reflektere over hvordan man handler,
fremstår e.l.
; foreta selvransakelse
-
[Gude] er affilet i flere henseender og er bleven nødt til at see sig lidt i speilet| jf. avfile
-
krisen i finansmarkedene tvang Sverige til å anerkjenne at mirakelårene for lengst var forbi, og at det var på tide å se seg i speilet(Martin Bech Holte Landet som ble for rikt 24 2025)
ris bak speilet
se ris
1.1
blank, glatt overflate (særlig av vann) som reflekterer
lys tilbake
SITATER
-
den glandsfulde aftenhimmel … gjød sin straalerigdom over fjordens blanke speil(Den Constitutionelle 05.11.1843/1/1 P.Chr. Asbjørnsen)
-
[ungbirken] skuer sig daglig i bølgens speil
-
de snehvide seil pryder Galtesunds speil(Agderposten 21.03.1916/1)| fra Emil Rummelhoffs Sang til Arendal, senere kjent som Arendalssangen
-
en liten hvit stjerne i det svarte speil
-
med besjelinghav krysser himmel, et speil kysser et speil(Ole Paus Pauspoeten 258 2020)| i visen «Hvis du tror at jeg har glemt deg»
1.2
brukt som forsterkende førsteledd
i sammensetninger om noe som er svært blankt, glatt e.l.
| jf. speilblank speilglatt
2
overført
SITATER
-
nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt(1 Kor 13,12)
-
så klog du er, du tog dog fejl, da mig du så i hjemmets spejl| i lys av hjemmets forhold
-
som et speil av samfundets uro og mangfoldighet lokker idag ti – tyve forskjellige organisasjoner av studenter den enkelte til å slutte sig til sin(Dagbldet 03.09.1935/2)
-
solens milde speil(Anne Grete Preus Sangbok 143 2007)| månen; fra sangen «Månens elev»
-
stemmen blir … både et speil på hvordan du har det – og et verktøy du kan bruke for å roe deg ned(Annette Løno og Torkil Færø Vagusnerven 171–172 2025)
2.1
noe som reflekterer, viser bilde av noe
EKSEMPEL
-
øynene er sjelens speil| øynene reflekterer sjelens egenart
SITATER
-
dæk mine øjnes spejl med blindheds skimmel
-
[det er ikke bare] øinene som er sjelens speil(Morgenbladet 1935/214/5/4)
2.2
arkaiserende
forbilde
; mønster
| jf. speile seg i
SITATER
-
herr Lancelot, alle ædle ridderes speil
-
hans hustru var en god kvinde, et speil for alle husfruer
2.3
litteraturvitenskap, litteraturhistorie, filologi, historie
litterært, didaktisk verk som inneholder samling av praktiske
råd, regler for høvisk og mønstergyldig oppførsel for herskere og
gode samfunnsborgere
EKSEMPLER
-
et speil fra middelalderen for konger, unge menn
-
omkring år 1300 skrev fransiskanermunken Durand av Champagne et speil som ble tilegnet den franske dronningen
3
overført, især i fagspråk
flate eller flat del av noe
3.1
sjøfart, skipsbygging
SITAT
-
[«Rutland»s] gamle navnebogstaver i speilet
3.2
om eldre forhold
sylindrisk trestykke eller propp i munningen på glattløpet kanon (for å hindre kulen i å
trille ut når kanonløpet vender nedover)
| jf. munningsspeil
3.4
bunnflate på tallerken, asjett eller fat
| til forskjell fra fane
SITAT
-
[de større trykte figurene] ble brukt som midtmotiv i speilet på tallerkner og flate fat, mens de mindre ble plassert langs fanen
3.6
zoologi
metallglinsende striper eller bånd på vingene av en fugl
3.7
zoologi
hvitt parti i bakenden hos hjortedyr
| jf. vingespeil
SITATER
-
hanndyrenes speil er mer ovalt formet og strekker seg ut i lengdeplanet, horisontalt. Hunndyrets speil er mer stjerneformet
-
mange arter [av hjortedyr] har lyse, kontrastrike partier i bakparten eller på undersiden av halen (speil), og dette kan ha signalfunksjon i forhold til artsfrender(snl.no 01.05.2026)
3.9
bokbinderfag
forsats limt til indre
side av (bok)bind
; fóring på innsiden av bind eller perm
SITAT
-
speil eller mottrekksfóringer har to oppgaver: 1. dekke innslagene på overtrekket 2. danne mottrekk så pappen ikke slår seg(Fred Pedersen Bokbinding 34 1990)