Det Norske Akademis Ordbok

vannspeil

vannspeil 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd speil; jf. tysk Wasserspiegel, nederlandsk waterspiegel
BETYDNING OG BRUK
(glatt, rolig) vannoverflate (som omgivelsene speiler seg i)
 | jf. havspeil
SITATER
  • fjorden laa speilblank; de yderste næs og holmer løftede sig høit over vandspeilet
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 235 1882)
  • en ungbirk stander ved fjorden og vandspeilet ganske nær
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 258)
  • der [løp] en sølvblank iling over det mørke vandspeil
     (Sigrid Undset Jenny 396 1911)
  • vandspeilet [brister] i streker og striper. Det er ørretyngelen som blir skræmt
     (Aase Kristofersen Lommen skrek 67 1920)
  • [hun så] Mjøsens vandspeil glittre frem
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 106 1925)
  • svanene … var hvite på vannspeilet hvor de hvilte
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 7 1991)
  • brun tang duva såvidt synlig under vannspeilet
     (Per Petterson Til Sibir LBK 1996)
  • vannspeilet ligger blankt og stille i morgensola
     (Ingvild H. Rishøi Historien om Fru Berg 50 2011)
  • langs vannet gror det nå igjen med småtrær, der det tidligere var vannspeil
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 70 2021)