Det Norske Akademis Ordbok

havspeil

havspeil 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
(glatt, rolig) havoverflate
 | jf. vannspeil
SITATER
  • en brase rørtes i ugevis nedover det sagte dønnende, uendelige blaa havspeil
     (Jonas Lie Gaa paa! 233 1882)
  • tykke røksøiler svømmet omkring i den klare, solmettede luft og kastet spøkelsesaktige skygger bortover havspeilet
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 5)
  • et havspeil, hvorover båtene ror trygt og sikkert frem og tilbake
     (Erling Winsnes Strandhugg 71 1928)
  • disse saltslettene lå så lavt, nesten lavere enn havspeilet
     (Per Imerslund Hestene står salet 23 1936)