kongespeil
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. norrønt Konungs skuggsjá, navn på norrønt middelalderverk, etter middelalderlatin Speculum regale; annet ledd speil
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap, litteraturhistorie, filologi
litterært, didaktisk verk som inneholder samling av praktiske
råd, regler for høvisk og mønstergyldig oppførsel for gode samfunnsborgere
(utformet som dialog mellom en far og en sønn)
| jf. fyrstespeil
SITATER
-
vi [vet] fra sagaene og kongespeilet for et rikt boknåm vår gamle norrøne litteratur kunde gi
-
veiledende livsvisdom i form av «kongespeil» og «fyrstespeil» er en lang tradisjon(Aftenposten 31.01.1993/16)
-
det må vel være et slags kongespeil, sa jeg da jeg så hva som sto på tittelbladet. – La oss heller kalle det et fyrstespeil
-
håndskriftet av Konungs skuggsjá er skrevet omkring 1275, og inneholder et kongespeil fra midten av 1200-tallet(Aftenposten 17.06.2014/del 2/15)