Det Norske Akademis Ordbok

kongespeil

kongespeil 
substantiv
ETYMOLOGI
jf. norrønt Konungs skuggsjá, navn på norrønt middelalderverk, etter middelalderlatin Speculum regale; annet ledd speil
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap, litteraturhistorie, filologi
 litterært, didaktisk verk som inneholder samling av praktiske råd, regler for høvisk og mønstergyldig oppførsel for gode samfunnsborgere (utformet som dialog mellom en far og en sønn)
 | jf. fyrstespeil
SITATER
  • vi [vet] fra sagaene og kongespeilet for et rikt boknåm vår gamle norrøne litteratur kunde gi
     (Wilhelm Munthe Boknåm 5 1943)
  • veiledende livsvisdom i form av «kongespeil» og «fyrstespeil» er en lang tradisjon
     (Aftenposten 31.01.1993/16)
  • det må vel være et slags kongespeil, sa jeg da jeg så hva som sto på tittelbladet. – La oss heller kalle det et fyrstespeil
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • håndskriftet av Konungs skuggsjá er skrevet omkring 1275, og inneholder et kongespeil fra midten av 1200-tallet
     (Aftenposten 17.06.2014/del 2/15)