speilbilde
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1
bilde som oppstår ved refleksjon av lysstråler i et speil
; avbildning i speil(flate)
EKSEMPEL
-
se sitt speilbilde
SITATER
-
[båten] svam usynlig midt inde i det kraftige speilbillede
-
han skimtet til siden på sit speilbillede, som kom matt frem i kupéruten
-
han stirret på sitt eget speilbilde i en glassrute som svakt fordunklet og forskjønnet hans egne trekk
-
[byoriginalen] City Leif beundrer sitt eget speilbilde(Victoria Kielland Dammyr 32 2016)
-
jf.Narcissus dør, fanget i sitt eget speilbilde(Lena Lindgren Ekko 26 2021)
2
overført
mer eller mindre virkelighetstro avbildning eller gjengivelse
av noe, uttrykt ved noe annet
EKSEMPEL
-
det kunsten gir, er et speilbilde av samtiden
SITATER
-
man går der og glor på sit eget speilbillede
-
roten [på vindfalne trær er] på mange måter … et speilbilde av kronen, med dens rike spill av forgreninger(Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
-
er skolens tap av motivasjon et speilbilde av kulturens tap av mening?(Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
-
drømmer er forvridde, notorisk upålitelige speilbilder av virkeligheten(Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
3
avbildning hvor det som i virkeligheten er høyre side,
fremtrer som venstre og omvendt
; speilvendt gjengivelse
| jf. speilvende