Det Norske Akademis Ordbok

speilbilde

speilbilde 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
bilde som oppstår ved refleksjon av lysstråler i et speil
; avbildning i speil(flate)
EKSEMPEL
  • se sitt speilbilde
SITATER
  • [båten] svam usynlig midt inde i det kraftige speilbillede
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 184)
  • han skimtet til siden på sit speilbillede, som kom matt frem i kupéruten
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 46 1912)
  • han stirret på sitt eget speilbilde i en glassrute som svakt fordunklet og forskjønnet hans egne trekk
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • [byoriginalen] City Leif beundrer sitt eget speilbilde
     (Victoria Kielland Dammyr 32 2016)
  • jf.
     
    Narcissus dør, fanget i sitt eget speilbilde
     (Lena Lindgren Ekko 26 2021)
overført
 mer eller mindre virkelighetstro avbildning eller gjengivelse av noe, uttrykt ved noe annet
EKSEMPEL
  • det kunsten gir, er et speilbilde av samtiden
SITATER
  • man går der og glor på sit eget speilbillede
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 135 1929)
  • roten [på vindfalne trær er] på mange måter … et speilbilde av kronen, med dens rike spill av forgreninger
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
  • er skolens tap av motivasjon et speilbilde av kulturens tap av mening?
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
  • drømmer er forvridde, notorisk upålitelige speilbilder av virkeligheten
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
avbildning hvor det som i virkeligheten er høyre side, fremtrer som venstre og omvendt
; speilvendt gjengivelse
 | jf. speilvende