Det Norske Akademis Ordbok

spørre

spørre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspør, spurte, spurt, spørring
presens
spør
preteritum
spurte
perfektum partisipp
spurt
verbalsubstantiv
spørring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spø`r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt spyrja 'følge spor; granske; spørre'; se også spørres og spørring
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dialektalt eller arkaiserende
 få vite (om)
; erfare
2 
tiltale, henvende seg til noen (for å få svar, få vite noens mening, få opplysning)
2.1 
skolevesen, muntlig
 eksaminere
; høre
2.2 
kortspill, i l’hombre
 melde i spørrespill (ved å si «jeg spør»)
3 
i adjektivisk presens partisipp
3.1 
særlig om blikk, mine
 som gir uttrykk for forventning om svar, for forundring eller villrede
3.2 
grammatikk, brukt om setning, ord, ordstilling
1 
dialektalt eller arkaiserende
 få vite (om)
; erfare
 | jf. spørres
SITATER
  • [trollkjerringene] var blevne borte dagen før uveiret, og siden havde ingen hverken hørt eller spurgt dem
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 206 1879)
  • et stort guldur, som var vidt spurt
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 238)
     | kjent vidt og bredt, vidspurt
  • aldrig er det spurgt endda, at sønnen har dræbt sin far
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 141 1909)
     | aldri har noen fått høre om
  • den gutten nord i Meldalen vi har spurt fik førligheten sin igjen
     (Sigrid Undset Kransen 87 1920)
  • aldrig spurgte hun nyt fra krigsmanden
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 152)
     | aldri fikk hun vite noe nytt
  • det er ikke spurt nogen større ulykker
     (Nidaros 1931/179/1/2)
UTTRYKK
spørre til
høre noe om
  • de havde så sjælden spurt til folket på Haugen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 451)
  • da Odin hadde spurt til dette [at Suttung hadde gjemt mjøden på Nitberg (Hnitbjǫrg)], gav han sig på vei for å få tak i mjøden
     (P.A. Munch Norrøne gude- og heltesagn 84 1922)
  • planter som ingen hadde spurt til her i Norge før
     (Sigrid Undset Kransen 158 1920)
spørre fra
få høre (nytt) fra
2 
tiltale, henvende seg til noen (for å få svar, få vite noens mening, få opplysning)
EKSEMPLER
  • spørre ivrig
  • svare når man blir spurt
SITATER
  • «Hvem er du datter til?» spurte jeg henne
     (1 Mos 24,47)
  • jeg spørger helst; mit kald er ei at svare
     (Henrik Ibsen Digte 187 1875)
  • Hagbart, elsker du mig? – Og du spør?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Leonarda 92 1879)
     | det kan du ikke være i tvil om
  • jeg har tænkt på at spørge doktor Wangel ved leilighed
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 6 1888)
  • Fie spurgte og spurgte, men Severin vilde intet fortælle
     (Amalie Skram Samlede Værker II 506)
  • hvad du spør for?
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 29 1917)
  • et enestående produkt, spør du meg
     (Torgrim Eggen Pynt 46 2000)
     | hvis du vil vite min mening
  • han måtte spørre opp igjen om han var kommet til Neshov
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
     | spørre på nytt
UTTRYKK
takk som spør
takk for interessen
  • det staar vel godt til hjemme? – Tak som spør, svarte han
     (Knut Hamsun Rosa 314 1908)
     | jf. takk
  • takk som spør, sier Fvonk, nei det går litt sånn midt på treet
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
du kan så spørre
det kan du lure på
  • De kan saa spørge
     (Jonas Lie Faste Forland 110 1899)
     | De har god grunn til å være forbauset, i villrede
  • hva skjedde? – Du kan så spørre
     (Fædrelandsvennen 22.08.2013/32)
en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare
ordtak
 | se dåre
om jeg tør spørre
 | om jeg må spørre
ironisk
 om jeg kan tillate meg å stille spørsmålet
  • hvad har De fra min mund, om jeg tør spørge
     (Henrik Ibsen De unges forbund 209 1874)
  • hvad skal dette bety, om jeg tør spørre?
     (Helge Krog Blåpapiret 81 1928)
  • og hvorfor ikke, om jeg må spørre?
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 179 1997)
  • og hvem sin skyld er det? Om jeg tør spørre?
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
tør jeg spørre
 | må jeg spørre
ironisk
 kan jeg tillate meg å spørre
  • [har jeg] ikke lov at gaa og kjøbe op karve … maa jeg spørge?
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 110)
  • tør jeg spørre hvem som var sammen med dem?
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
jeg bare spør
brukt for å vise at man spør på en kritisk måte, stiller seg kritisk til noe
  • hva er sjansene for det? Jeg bare spør
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
spørre ad
foreldet
 henvende seg til med spørsmål
  • der kommer dog én, ham vil jeg spørge ad
     (Henrik Ibsen Olaf Liljekrans 447 1902)
spørre ut
forhøre (seg med)
; fritte ut
 | jf. utspørre
  • jeg spurgte dem ud om øens beboere
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 204)
  • [NN] hadde spurt ham ut om Securitas’ vaktrutiner
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • [jeg] lovte både Herlofsen og meg selv at jeg skulle spørre ut Wendelboe om dette
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
spørre etter
1 
forhøre seg om (noen er til stede)
 | jf. etterspørre
  • spørre etter noe(n)
  • har nogen været her og spurgt efter mig?
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 5 1892)
  • de to småjentene spurte etter Anna
     (Karsten Alnæs Trollbyen 183 1992)
  • en dag kom det en vilt utseende mann dit og spurte etter rom
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
2 
bry seg om
; legge vekt på
  • jeg håber ingen spørger efter prisen
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 103 1873)
  • historiens dom spør efter resultatet
     (Hans E. Kinck Mot karneval 51 1915)
  • [det ligger] i fornuftens egenskaper å spørre etter årsaken til en hendelse
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • medlemmene våre spør etter miljøvennlige varer
     (Familien 1996 LBK)
spørre og grave
 | grave og spørre
se grave
spørre om
1 
forhøre seg om
  • spørre om veien
  • står det i bibelen et sted? – Det må du ikke spørre meg om
     (Ebba Haslund Det trange hjerte 138 1965)
     | det er ikke jeg den rette til å svare på
  • han spør om jeg vet hvor butikken ligger
     (Line Baugstø Speilbilder 18 1997)
  • [NN] spurte om noen hadde noe imot at han lot hodet falle ned på tallerkenen
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
  • spør ikke meg om hvordan det gikk an, så lite kjøtt som det fantes den gangen
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
     | jeg aner ikke
2 
be om
  • spørre noen om råd
  • det nytter vel ikke at spørge dig, om du vil flytte hjem til mig igen
     (Henrik Ibsen Vildanden 144 1884)
  • jeg spør ikke nogen om lov til at bære [uniformen]
     (Henrik Ibsen Vildanden 75 1884)
  • [han skriftet] for en af sine overmænd i kirken og spurgte om hans råd
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 57 1872)
  • Don Juan takker ham hjertelig, hvorpå mannen spør om en almisse
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
3 
kreve
  • når noget skal sættes iværk, så spørges der om andre slags mænd
     (Henrik Ibsen En folkefiende 8 1882)
4 
ta hensyn til
; legge vekt på
  • allermindst spurgte man om boglig dannelse
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 30)
  • loven spørger ikke om bevæggrunde
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 64 1879)
5 
stille spørsmål ved
; være kritisk til
  • det er gode grunner til å spørre om utviklingen tjener demokratiet
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
6 
bli forespurt
  • [NN] ble spurt om han kunne tenke seg å dele historien med flere [av Vatikanet]
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
7 
i imperativ(uttrykk)
 gjett om
; du kan tro
 | jf. jeg skal si
  • spør om det var varmt!
  • [hun ble forlovet] med rigtig et spetakel av et mandfolk. Men spør om hun var glad
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 262 1919)
  • spør om det smakte å ha fast grunn under føttene igjen!
     (Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 11 1956)
  • spør om det var fest
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
spørre på
1 
muntlig
 forhøre seg om prisen på noe
  • spørre på en kjole
  • Mina [lurer] på om det ikke er mulig å spørre på et annet bosted
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
     | spørre om å få leie
2 
muntlig
 spørre om noen vil bli ens kjæreste
  • hvis du skal spørre på henne, må du være deg selv og ikke overdrive
     (nrksuper.no 20.10.2010)
spørre til noen
foreldet
 forhøre seg om hvordan det står til med noen
  • hun [spurte] til alle kjendinger i min bygd
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 131 1919)
  • ærbødig hadde [krigsråden] spurt til den blinde
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 51 1923)
spørre opp
lete opp
  • få spurt opp noens adresse
  • kommer jeg paa den lej, saa spørger jeg Dem op
     (Knut Hamsuns brev I 240)
spørre seg for
ta seg frem, orientere seg ved å forhøre seg
 | jf. forespørre
  • det var best at spørge sig for
     (Alexander L. Kielland Sne 22 1886)
  • jeg måtte spørre meg for hos museumsvaktene, som heller ikke var helt sikre, og som igjen måtte spørre seg for hos konservatorene
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol 85 1994)
spørre seg frem
finne veien ved å forhøre seg
  • på skier har jeg rendt; jeg har spurgt mig frem
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 99)
  • hun kunne regne og visste å spørre seg fram i et knipetak
     (Atle Næss Kraften som beveger 131 1990)
  • [de] må spørre seg frem for å finne skolen
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 103 1997)
spørre til råds
rådføre seg med
 | jf. råd og rådspørre
  • [overlegen ble] spurt til råds i en debatt om skoleelevers dårlige psykiske helse
     (Jan Mehlum Det annet kinn 44 1999)
spørre seg (selv)
refleksivt
 overveie med seg selv
; grunne på
  • man kan spørre seg om det var riktig å gjøre dette
  • jeg spurgte mig selv: er han mere end et menneske?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 283 1873)
  • utallige ganger hadde hun spurt seg selv om dette ikke var galskap
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 71 1999)
  • mennesker fra u-land har nok lett for å … spørre seg hvorfor flere heller vil være «kreative konsulenter» enn bussjåfører
     (Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 12 2009)
spør du meg, så spør jeg deg
jeg vet ikke (mer enn du)
  • hva gjør vi nå, politiadjutant Sand, spurte hun … spør du meg, så spør jeg deg
     (Anne Holt Blind gudinne 261 1993)
2.1 
skolevesen, muntlig
 eksaminere
; høre
EKSEMPEL
  • bli spurt i leksen
SITAT
  • bare den som ble spurt eller hørt i hjemmeleksa fikk ha ordet
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
2.2 
kortspill, i l’hombre
 melde i spørrespill (ved å si «jeg spør»)
3 
i adjektivisk presens partisipp
 
spørrende
3.1 
særlig om blikk, mine
 som gir uttrykk for forventning om svar, for forundring eller villrede
EKSEMPLER
  • se spørrende på noen
  • slå spørrende ut med hendene
SITATER
UTTRYKK
stille seg spørrende til
trekke i tvil
  • jeg [stiller] meg spørrende til pasientens troverdighet
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
3.2 
grammatikk, brukt om setning, ord, ordstilling
EKSEMPLER