Det Norske Akademis Ordbok

utspørre

utspørre 
verb
BØYNINGutspørring
ETYMOLOGI
se også utspørring
BETYDNING OG BRUK
(ivrig, systematisk) rette spørsmål til (noen) for å få rede på noe
; fritte, spørre ut
SITATER
  • hvor kan De tillade Dem at udspørge mig
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 54 1879)
  • hvem hun var skulde han nok faa udspurgt i gaarden
     (Alexander L. Kielland Novelletter 123 1879)
  • jeg udspurgte nu Kolotengva
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 123 1903)
  • Sennepslegionen setter seg ned for å bli utspurt. Aftenposten er nestemann
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 105 1987)
  • [jeg ble] utspurt av den irske pateren om mitt eget syn på religion
     (Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)